Heltens Oppdrag

Heltens Oppdrag Morgan Rice Magikerens Ring #1 MAGIKERENS RING inneholder alle ingrediensene til en braksuksess; sammensvergelser, motsammensvergelser, mystikk, heroiske riddere, og blomstrende forhold som er fylt med knuste hjerter, bedrag og svik. Boka vil fengsle deg i timesvis og falle i smak hos alle aldre. Anbefalt for det faste biblioteket for fanatasylesere. -- Books and Movie Reviews, Roberto Mattos. Nr. 1 bestselger med over 500 stjerneomtaler p? Amazon! Fra nr. 1 bestselgende forfatter Morgan Rice som debuterer med en str?lende ny fantasy-serie. HELTENS OPPDRAG (BOK #1 I MAGIKERENS RING) er en episk dannelseshistorie som handler om en spesiell gutt p? 14 ?r, fra en liten landsby i utkanten av kongeriket av Ringen. Thorgrin, som er yngst av fire, minst likt av hans far, og hatet av sine br?dre, merker at han er annerledes enn de andre. Han dr?mmer ? bli en stor kriger og bli en av kongens menn og beskytte Ringen fra h?rskarer av udyr p? den andre siden av Kl?ften. N?r han blir voksen og hans far forbyr ham ? s?ke seg inn i milit?ret, nekter han ? godta et nei: han ferdes ut p? egen h?nd og er bestemt p? ? tvinge seg frem til Kongens hoff for ? bli tatt p? alvor. Men Kongens hoff florerer med sine egne familiedramaer, maktkamper, ambisjoner, sjalusi, vold og svik. Kong MacGil m? velge en arving blant hans barn, og det eldgamle Dynastisverdet forblir ur?rt mens den venter p? at den utvalgte skal komme. Thorgrin ankommer som en utenforst?ende og kjemper for ? bli akseptert, og for ? komme inn i Kongens legion. Thorgrin oppdager at han har mystiske krefter som han ikke forst?r, at han har en spesiell evne, og en spesiell skjebne. Mot alle odds forelsker han seg i Kongens datter, og etterhvert som deres forbudte kj?rlighet blomstrer, oppdager han at han har mektige rivaler. Mens han sliter med ? forst? sine krefter, tar Kongens magiker ham under sine vinger og forteller ham om en mor han aldri kjente, i en land langt unna bortenfor Kl?ften, selv bortenfor Dragelandene. HELTENS OPPDRAG (Bok #1 i magikerens ring) Morgan Rice Oversatt av An Ngoc Phan Om Morgan Rice Morgan Rice er #1 bestselgende forfatter av VAMPIRJOURNALENE, en bokserie for unge voksne som best?r hittil av elleve b?ker; #1 bestselgende bokserien OVERLEVELSE-TRILOGIEN, en postapokalyptisk spenningsserie som best?r hittil av to b?ker; og den #1 bestselgende fantasy-serien MAGIKERENS RING, som best?r hittil av tretten b?ker. Morgan sine b?ker er tilgjengelige p? lyd – og bokformater, og oversettelser av b?kene finnes p? tysk, fransk, italiensk, spansk, portugisisk, japansk, kinesisk, svensk, nederlandsk, tyrkisk, ungarsk, tsjekkisk, og slovakisk (flere spr?k kommer). Morgan vil gjerne h?re fra deg, s? vennligst bes?k www.morganricebooks.com (http://www.morganricebooks.com) for ? melde deg p? e-postlisten, f? en gratis book, f? gratis gaver, last ned gratis app, f? de siste eksklusive nyhetene, hold kontakten med Facebook og Twitter, og hold kontakten! Utvalgte omtaler om Morgan Rice «MAGIKERENS RING inneholder alle ingrediensene til en braksuksess; sammensvergelser, motsammensvergelser, mystikk, heroiske riddere, og blomstrende forhold som er fylt med knuste hjerter, bedrag og svik. Boka vil fengsle deg i timesvis og falle i smak hos alle aldre. Anbefalt for det faste biblioteket for fanatasylesere.» -- Books and Movie Reviews, Roberto Mattos «Rice gj?r en fantastisk jobb med ? dra deg inn i fortellingen fra begynnelsen, og skildrer settinger med en fantastisk kvalitet som overg?r en ordin?r redegj?relse av settinger....Boka er godt skrevet og er en sidevender.» «En perfekt fortelling for unge lesere. Morgan Rice har gjort en god jobb med sin interessante vri p? et popul?rt tema... Forfriskende og unikt. Serien fokuserer seg p? en jente... en ekstraordin?r jente!... Den er enkel ? lese, men holder et ekstremt h?yt tempo... For barn over 13 ?r. » --The Romance Reviews (om Omvandlet) «Fanget oppmerksomheten min fra begynnelsen og slapp ikke taket .... Denne fortellingen er et vidunderlig eventyr med h?yt tempo og spenning rett fra begynnelsen. Det finnes ikke et eneste kjedelig ?yeblikk. » --Paranormal Romance Guild (om Omvandlet) «Fylt med action, romanse, eventyr og spenning. Skaff deg boka og bli forelsket igjen» --vampirebooksite.com (om Omvandlet) «Dette er en fantastisk fortelling. Dette er ei bok som er vanskelig ? legge fra seg om natten. Slutten har en s? spenningsfylt avslutning at du vil umiddelbart kj?pe den neste boka for ? vite hva som skjer. » --The Dallas Examiner (Om Elsket) «Ei bok som utfordrer TWILLIGHT og VAMPIRE DIARIES, og som f?r deg til ? lese til siste side! Hvis du liker eventyr, kj?rlighet og vampirer, da er denne boka for deg! » --Vampirebooksite.com (om Omvandlet) «Morgan Rice beviser nok en gang at hun er en ekstremt begavet forfatter .... Boka vil appellere til et bredt publikum, inkludert yngre fans av vampir/fantasysjangeren. Boka sluttet med en uventet hendelse som vil sjokkere deg. » --The Romance Reviews (om Elsket) B?ker av Morgan Rice MAGIKERENS RING HELTENS OPPDRAG (Bok #1) KONGENES MARSJ (Bok #2) DRAGENS SKJEBNE (Bok #3) ET ROP FOR ?RE (Bok #4) ET ?RESL?FTE (Bok #5) ET TAPPERT ANGREP (Bok #6) ET SVERDRITUALE (Bok #7) ET V?PENRETT (Bok #8) EN HIMMEL MED MAGI (Bok #9) ET HAV MED SKJOLD (Bok #10) ET STYRE AV ST?L (Bok #11) ET LAND AV ILD (Bok #12) ET STYRE AV DRONNINGER (Bok #13) OVERLEVELSE-TRILOGIEN ARENA EN: SLAVEHOLDERE (Bok # 1) ARENA TWO (Book #2) VAMPIRJOURNALENE OMVANDLET (Bok #1) ELSKET (Bok #2) SVIKET (Bok #3) FORUTBESTEMT (Bok #4) BEGJ?RET (Bok #5) TROLOVET (Bok #6) SVERGET (Bok #7) FUNNET (Bok #8) GJENOPPST?TT (Bok #9) LENGTET (Bok #10) SKJEBNEBESTEMT (Bok #11) (http://www.amazon.com/Quest-Heroes-Book-Sorcerers-Ring/dp/B00F9VJRXG/ref=la_B004KYW5SW_1_13_title_0_main?s=books&ie=UTF8&qid=1379619328&sr=1-13) Lytt (http://www.amazon.com/Quest-Heroes-Book-Sorcerers-Ring/dp/B00F9VJRXG/ref=la_B004KYW5SW_1_13_title_0_main?s=books&ie=UTF8&qid=1379619328&sr=1-13) p? MAGIKERENS RING serien i lydformat! N? tilgjengelig p?: Amazon (http://www.amazon.com/Quest-Heroes-Book-Sorcerers-Ring/dp/B00F9VJRXG/ref=la_B004KYW5SW_1_13_title_0_main?s=books&ie=UTF8&qid=1379619328&sr=1-13) Audible (http://www.audible.com/pd/Sci-Fi-Fantasy/A-Quest-of-Heroes-Audiobook/B00F9DZV3Y/ref=sr_1_3?qid=1379619215&sr=1-3) iTunes (https://itunes.apple.com/us/audiobook/quest-heroes-book-1-in-sorcerers/id710447409) Kopirett © 2012 av Morgan Rice Alle rettigheter reservert. Unntatt som tillatt i henhold til U.S Copyright Act 1976, kan ingen deler av denne publikasjonen bli reprodusert, distribuert eller overf?rt i noen form eller m?ter, eller bli lagret i en database eller gjenfinningssystem, uten forh?ndsgitt tillatelse av forfatteren. Denne e-boken er lisensiert kun for ditt personlig underholdningsbruk. Denne e-boken kan ikke selges p? nytt eller gis bort til andre. Hvis du vil dele denne boka med andre, vennligst kj?p en ekstra kopi for hver mottaker. Hvis du leser denne boka og har ikke kj?pt den, eller den ble ikke kj?pt for kun din bruk, vennligst returner boken og kj?p din egen kopi. Takk for at du respekterer forfatterens arbeid p? boken. Dette verket er fiksjon. Navn, personer, forretninger, organisasjoner, steder, begivenheter, og hendelser er enten et resultat av forfatterens fantasi eller blir brukt som fiksjon. Alle likheter til faktisk personer, levende eller d?de, er fullstendig tilfeldig. Forsidebildet har kopirett RazzomGame, og brukes under lisens fra Shutterstock.com INNHOLD KAPITTEL EN (#u510fd6bb-5c49-5c30-92f5-733adf962266) KAPITTEL TO (#u5e950e41-582c-5ca6-afbb-0d9404efc94c) KAPITTEL TRE (#uab86c49f-2d1e-52bb-ab7e-8d0a55a6552b) KAPITTEL FIRE (#u02348dbd-189c-5bbe-887e-7c4d101e6294) KAPITTEL FEM (#u72901e04-224e-5fce-8f85-b010b19ac8d0) KAPITTEL SEKS (#u4a9e9cd3-1843-5c58-a48f-e933b16c2f5f) KAPITTEL SYV (#litres_trial_promo) KAPITTEL ?TTE (#litres_trial_promo) KAPITTEL NI (#litres_trial_promo) KAPITTEL TI (#litres_trial_promo) KAPITTEL ELLEVE (#litres_trial_promo) KAPITTEL TOLV (#litres_trial_promo) KAPITTEL TRETTEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL FJORTEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL FEMTEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL SEKSTEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL SYTTEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL ATTEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL NITTEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUE (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUEEN (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUETO (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUETRE (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUEFIRE (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUEFEM (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUESEKS (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUESJU (#litres_trial_promo) KAPITTEL TJUE?TTE (#litres_trial_promo) «Urolig er hodet som b?rer kronen.» —William Shakespeare Henry IV, Del II KAPITTEL EN Gutten stod p? den h?yeste knausen i lavlandet i det vestlige kongeriket av Ringen, mens han rettet blikket nordover og s? soloppgangen av en de f?rste solene. S? langt han kunne se, var det gr?nne rullende fjell som hevet og senket seg lik kamelpukler i en serie av daler og fjelltopper. De gl?dende, oransje str?lene fra den f?rste solen svevde fremdeles i morgent?ken, slik at de glitret og ga lyset en magisk f?lelse som stemte med guttens hum?r. Han v?knet sjeldent opp s? tidlig eller dro s? langt fra hjemmet – og aldri hadde han g?tt s? h?yt opp f?r – dersom dette ble kjent s? ville han oppleve hans fars raseri. Men p? denne dagen, s? brydde han seg ikke. P? denne dagen s? avviste han en million regler og plikter som hadde undertrykt han i hele 14 ?r. Ettersom denne dagen var annerledes. Dette var dagen da hans skjebne hadde ankommet. Gutten, Thorgrin av det vestlige kongeriket av s?rprovinsen av klanen McLeod - var kjent blant de som likte han, ganske enkelt som Thor – den yngste av fire gutter, den minst likte av hans far, hadde v?rt v?ken hele natten i p?vente av denne dagen. Rastl?st og med trette ?yne, hadde han ventet og viljet frem at den f?rste solen skulle g? opp. Vernepliktsdagen. Det var den eneste dagen da Kongens h?r opps?kte provinsene og h?ndplukket frivillige til Kongens legion. I hele sitt liv hadde Thor dr?mt om ingenting annet. For ham bet?d livet en ting: ? bli med i S?lvene, Kongens elitestyrke av riddere, som er utstyrt med den beste rustningen og de fineste v?pene som fantes i de to kongerikene. Det var slik at ingen kunne bli en av S?lvene uten ? f?rst bli med i Legionen, som bestod av v?reiere i alderen av fjorten til nitten ?r. Og dersom man ikke var en s?nn av en adelsperson, eller en ber?mt kriger, fantes det ingen andre m?ter ? bli med i Legionen p?. Vernepliktsdagen var det eneste unntaket som hendte sjeldent og kun i noen ?r da Legionen trengte folk og Kongens menn saumfarte landet i s?ken etter nye rekrutter. Alle visste at bare noen f? borgere ble valgt – og at de f?rreste vil faktisk klare seg i Legionen. Thor studerte horisonten n?ye og s? etter tegn for bevegelse. S?lvene, dette visste han, m?tte ta denne veien, som var den eneste inn til landsbyen hans, og han ville v?re den f?rste som fikk ?ye p? dem. Saueflokken rundt ham protesterte i et kor av irriterte grynt som oppfordret ham ? ta dem tilbake ned fjellet der gresset var mer spiselig. Han pr?vde ? stenge ut br?ket og stanken. Han m?tte konsentrere seg. Det som hadde gjort alt dette utholdelig, alle ?rene med ? passe p? flokken, det ? v?re farens tjenestegutt, tjenestegutten for hans eldre br?dre, den som ble brydd minst om, men som fikk de st?rste byrdene, var tanken om at han skulle en dag forlate dette stedet. En dag da S?lvene kom, skulle han overraske alle de som hadde undervurdert ham og bli valgt av S?lvene. I en rask bevegelse ville han stige p? vognen deres og si farvel til alt dette. Thors far, naturligvis, hadde aldri betraktet ham med alvor som en kandidat for Legionen – faktisk, hadde han aldri betraktet ham som en kandidat for noe. Istedenfor hadde hans far viet hans kj?rlighet og oppmerksomhet til Thors sine tre eldre br?dre. Den eldste var nitten ?r og de andre kun et ?r fra hverandre, noe som gjorde at Thor var minst 3 ?r yngre enn noen av dem. Kanskje det skyldes at de var like hverandre i alder, eller fordi de s? like ut og ikke i det hele tatt lik Thor, at de tre holdt sammen, men s? vidt anerkjente Thors eksistens. Det som var verre, var at de var h?yere, mer bredskuldret, og sterkere enn ham. Thor visste at han ikke var kort, men f?lte seg likevel liten ved siden av dem. Han syntes de muskul?se benene hans var skj?rbare i forhold til deres ben som var lik eiket?nner. Hans far gjorde ingenting for ? utjevne denne forskjellen—faktisk virket det som han n?t det—og lot Thor passe sauene og slipe v?pene mens hans br?dre kunne trene. Det ble aldri sagt, men alltid underforst?tt at Thor skulle tilbringe livet sitt p? sidekanten, og bli tvunget til ? se hans br?dre utrette store ting. Han skjebne, dersom hans far og br?dre fikk viljen deres, ville v?re ? bli her, slukt av denne landsbyen, og gi hans familie den hjelpen de spurte om. Det som var enda verre, var at Thor merket at hans br?dre, paradoksalt nok, var truet av ham, kanskje ogs? hatet de ham. Thor kunne se det i hvert eneste blikk de gav ham og m?ten de beveget seg p?. Han forsto ikke hvordan, men han fremtvang noe, slik som frykt eller misunnelighet hos dem. Kanskje det skyldtes at han var annerledes, ikke s? ut som dem eller snakket p? samme m?te som dem; han kledde seg til og med ikke som dem. Faren lot br?drene f? de beste tingene – de lilla og skarlagenr?de kappene, de glitrende v?pene - mens Thor fikk de mest grove plaggene. Likevel gjorde Thor det beste ut av det han hadde, og fant en m?te slik at kl?rne passet ved ? knyte frakken rundt livet med et bredt belte, og n? som sommeren var her, kuttet han av ermene slik at de trente armene hans ble kj?lt av brisen. Han hadde p? ei skjorte av samme stoff som buksa. Buksa var hans eneste buksepar og var laget av grov lin. St?vlene var det d?rligste l?ret og klamret seg rundt leggene hans. L?ret var knapt av samme kvalitet som skoene til hans br?dre hadde, men han fikk dem til ? fungere p? et vis. Antrekket hans var typisk for en gjeter. Men han hadde langt i fra samme kroppspr?k. Thor hadde en rak og slank holdning, med en stolt hake, adelige kinn, og gr? ?yne. Han s? ut som er feilplassert kriger. Det rette, brune h?ret hans l? bakover p? hodet, like bak ?rene og bak h?rlokkene s? glinset ?ynene lik vanndr?per i lyset. Thors br?dre fikk sove lenge denne morgenen, fikk et stort m?ltid, og ble sendt av g?rde til Utvelgelsen med de fineste v?pene og hans fars velsignelse. Mens han fikk ikke en gang lov til ? bli med. Han hadde fors?kt ? snakke om det en gang med sin far. Det hadde ikke g?tt bra. Faren avslutten samtalen uten videre, og Thor pr?vde ikke en gang til. Det var rett og slett ikke rettferdig. Thor var fast bestemt p? ? avvise skjebnen faren hadde planlagt for ham. Ved f?rste tegn p? den kongelig karavanen ville han l?pe til huset, konfrontere faren, og enten faren likte det eller ei, presentere seg selv for Kongens menn. Den f?rste solen steg h?yere og da den andre solen, som var myntgr?nn, begynte ? stige og la et lyslag p? den lilla skyen, s? Thor dem. Han stod rett opp, og var spent med g?sehud. Der, p? horisonten, var det en veldig svak kontur av en hestevogn. Hjulene kastet st?v mot luften. Hjertet hans slo raskere da en annen hestevogn kom til syne; og deretter en til. Selv fra her, kunne Thor se at de gyldne hestevognene glitret i solene, lik fisker med s?lvrygger som bykset i vannet. N?r han kunne telle at det var tolv av vognene, kunne han knapt vente lengre. Hjertet hamret i brystet og han glemte flokken sin for f?rste gang i livet. Thor snudde tvert om og snublet ned fjellet, og bestemte seg for ? ikke stoppe til han gjorde seg kjent for Kongens menn. * Thor stoppet knapt for ? hente pusten mens han f?r ned fjellene og gjennom tr?rne. Han kuttet seg p? grener, men brydde seg ikke. Han kom til en lysning og s? landsbyen spre seg under: en s?vnig landsby fylt med hus med en etasje, laget av hvitleire og med str?tak. Det var bare noen f? dusiner familier som bodde der. R?yk steg fra takpipene ettersom de fleste hadde v?knet n? og stelte i stand frokosten. Landsbyen var et idyllisk sted og l? langt unna nok – et helt dagsritt – fra Kongens hoff til ? skjerme seg mot forbipasserende. Stedet var bare nok en jordbrukslandsby som l? p? kanten av Ringen, nok et tannhjul i det vestlige kongeriket. Thor spurtet ned den siste strekningen, inn til landsbytorget og sparket opp st?y p? veien. Kyllinger og hunder l?p unna ham, og ei gammel kvinne som satt utenfor sitt hjem foran en boblende kjele med vann, hveste til ham. «Ro deg ned gutt!» skrek hun idet han f?r forbi og virvlet opp st?v i hennes b?l. Men Thor ville ikke sakke ned – ikke for henne, ikke for noen. Han sprang ned en enveisgate, deretter en annen gate, snudde og vridde seg langs veien han kunne utenat til han kom hjem. Huset var lite og uten noen spesielle trekk, det var akkurat lik de andre husene med sine hvite vegger av leire, og et vinklet str?tak. Slik som de andre, hadde huset et enkelt rom som var delt. Faren sov p? den ene side, og hans tre br?dre p? den andre; til forskjell fra de fleste s? hadde de et lite kyllingrom p? baksiden, og der ble Thor utvist for ? sove. Til begynne med s? sov han med sine br?dre; men over tid s? hadde de blitt st?rre og mer onde og mer ekskluderende, og anstrengt seg for ? ikke gi ham rom. Thor hadde blitt s?ret, men n? n?t han sitt eget sted, og foretrakk ? v?re unna deres n?rv?r. Det bare bekreftet for ham at han var den utst?tte i familien, som han egentlig hadde vist fra f?r. Thor l?p mot inngangd?ren og f?r igjennom uten ? stoppe. «Far!» ropte han andpusten. «S?lvene! De kommer!» Farens hans og de tre br?drene satt lent over frokostbordet, og var allerede kledd i sine fineste kl?r. Da de h?rte ham, hoppet de opp, pilte forbi ham og knuffet bort i skuldrene hans da de l?p ut og mot veien. Thor fulgte etter. De stod og s? mot horisonten. «Jeg ser ingen», sa Drake den eldste med sin dype stemme. Med brede skuldre, kortklippet h?r som hans br?dre, brune ?yne og tynne avisende lepper, skulte han ned mot Thor, som vanlig. «Ikke jeg heller», bekreftet Dross som var bare et ?r yngre enn Drake og som alltid var p? hans side. «De kommer!» innvendte han. «Det er helt sant!» Hans far snudde seg og grep skuldrene hans fast. «Og hvordan vet du det?» forlanget han ? vite. «Hvordan? Fra hvor?» Thor n?lte; faren satte han i et hj?rne. Han visste selvf?lgelig at det eneste stedet Thor kunne ha sett dem var fra toppen av den knausen. N? var Thor usikker p? hva han skulle svare. «Jeg… klartret opp knausen—» «Hva med flokken? Du vet de ikke skal g? s? langt.» «Men det er annerledes i dag. Jeg m?tte se.» Faren s? irritert ned p? ham. «G? inn og hente sverdene til dine br?dre og pol?r slirene, slik at de ser best mulig ut f?r Konges menn kommer» Da faren var ferdig, snudde han seg mot Thors br?dre som stod p? veien og s? utover. «Tror du de kommer til ? velge oss?» spurte Durs som var den yngste av br?drene, og hele tre ?r eldre enn Thor. «De vil v?re dumme dersom de ikke gjorde det», sa hans far. «De mangler menn i ?r. De har innsnevret utvalget – ellers hadde de ikke brydd seg med ? komme. Bare st? rakt alle tre, hold haken opp og brystet ut. Ikke se dem direkte i ?ynene, men ikke se bort heller. V?r sterk og selvsikker. Ikke vis noen svakheter. Hvis dere vil bli med i Kongens legion, m? dere late som dere allerede er i Legionen.» «Ja, far», svarte de tre guttene samtidig og stelte seg i posisjon. Han snudde og gav Thor et olmt blikk. «Hvorfor er du fremdeles her?» spurte han. «Kom deg inn!» Thor stod der, s?nderknust. Han ville ikke v?re ulydig mot faren, men han m?tte snakke med ham. Hjertet slo tungt mens han vurderte ting. Han bestemte seg at det var best ? adlyde, hente sverdene, og deretter konfrontere faren. ? v?re direkte ulydig ville ikke hjelpe. Thor sprang inn til huset, ut p? baksiden og til v?penskjulet. Han fant br?drenes tre sverd. Br?drene beundret disse sverdene som var bekronet med de fineste sverdhjaltene av s?lv. Sverdene var en dyrebar gave som hans far hadde arbeidet for i mange ?r. Han grep alle de tre sverdene, ble overrasket over vekten, og l?p tilbake gjennom huset. Han sprintet til hans br?dre, gav hver av dem et sverd, og s? snudde seg mot faren. «Hva, ingen polering?» sa Drake. Faren snudde seg mot ham med et avisende blikk, men f?r han kunne si noe, ?pnet Thor munnen. «Far, v?r s? snill. Jeg m? snakke med deg!» «Jeg fortalte deg ? polere—» «V?r s? snill, far!» Faren s? irritert p? ham og ventet. Han m?tte ha sett alvoret i Thors ansikt, fordi til slutt sa han, «Vel?» «Jeg vil at de skal vurdere meg. Sammen med de andre. For Legionen.» Br?drenes latter steg opp bak ham og gjorde at hans ansikt begynte ? gl?de r?dt. Men faren lo ikke; faktisk, s? skulte han enda mer. «Vil du?» spurte han. Thor nikket ivrig. «Jeg er fjorten. Jeg har lov.» «Aldersgrensen er fjorten ?r», sa Drake nedsettende over skulderen. «Hvis de valgte deg, s? ville du bli den yngste av dem. Tror du virkelig at de velger deg fremfor en som meg, som er fem ?r eldre?» «Du er frekk», sa Durs. «Det har du alltid v?rt.» Thor snudde seg bort. «Det er ikke dere jeg sp?r», sa han. Han snudde seg tilbake mot faren som fremdeles skulte. «Far, v?r s? snill», sa han. «La meg f? en sjanse. Det er alt jeg ber om. Jeg vet jeg er ung, men jeg vil vise at klarer det, over tid.» Faren ristet p? hodet. «Du er ingen soldat, gutt. Du er ikke som dine br?dre. Du er en gjeter. Ditt liv er her. Med meg. Du skal gj?re dine plikter, og ordentlig. Man burde ikke dr?mme om for store ting. Aksepter ditt liv, og l?r deg ? elske det.» Thor f?lte at hans hjerte knuste og s? livet sitt falle sammen. Nei, tenkte han. Dette er ikke sant. «Men far—» «Stille!» skrek han s? hardt at det kuttet luften. «Det er nok. Her kommer de. Hold deg unna og det er best du passer p? hva du gj?r mens de er her.» Faren gikk frem og med en h?nd dyttet Thor til siden, som om han var et objekt han ikke ville se. Hans kj?ttfulle h?nd stakk Thors bryst. En tung buldrende lyd dukket opp, og landsbyfolk str?mmet ut fra hjemmene og stod langs gatene. En voksende sky av st?v varslet karavanens komme. Like etter kom de med et dusin vogner trukket av hester, i takt med et tordende br?k. De kom til landsbyen som en h?r satt sammen i en fei, og stoppet n?r Thors hjem. Hestene danset p? stedet og prustet. Det tok en lang stund f?r st?vskyen la seg, og Thor pr?vde anstrengt ? stjele et blikk p? rustningene og v?pene. Han hadde aldri v?rt s? n?r S?lvene f?r, og hjertet hans banket tungt. Soldaten p? ledehingsten gikk av hesten. Her var han, et ekte medlem av S?lvene, dekket i en skinnende ringbrynje med et langt sverd i belten. Det var virket som han var i tredve?rene; en ekte mann, med sjeggstubber i ansiktet, arr p? kinnet, og en kroket nese fra strid. Han var den mest fremtredende mannen Thor noensinne hadde sett. Mannen var dobbel s? bred som de andre, noe som fremhevet at han var lederen. Soldaten hoppet ned p? den skitne veien. Ridesporene hans klirret mens han gikk frem til oppstilligen av gutter. Opp og ned landsbyen stod dusinvis av gutter som sto i giv akt og var forh?pningsfulle. ? v?re en av S?lvene bet?d ? et liv med ?re, strid, ber?mmelse, og heder. Det bet?d ?re for din familie, og det ? bli med i Legionen var det f?rste steget. Thor betraktet de store, gyldne vognene, og visste at det var begrenset antall rekrutter det var plass til. Det var et stort kongeriket, og de hadde mange landsbyer ? bes?ke. Han svelget og inns? at sjansene hans var mindre enn han trodde. Han m?tte sl? alle de andre guttene— mange av dem var sv?rt dyktige i kamp, og i tillegg til hans egne tre br?dre. Han fikk en d?rlig magef?lelse. Thor klarte knapt ? puste da soldaten gikk frem og studerte radene av h?pefulle gutter. Han begynte p? den ytterste siden av gaten, og deretter sirklet n?rmere. Thor kjente alle de andre guttene, selvf?lgelig. Han visste ogs? i hemmelighet at noen av dem ville ikke bli utvalgt, til tross for at deres familier ville sende dem av sted. De var redde; de ville bli d?rlige soldater. Thor f?lte seg veldig ydmyket. Han f?lte seg fortjent til ? bli valgt like mye som noen av dem. Bare fordi hans br?dre var eldre, st?rre, og sterkere bet?d ikke at han ikke skulle ha rett til ? v?re der og bli valgt. Han brente av hat mot sin far, og hatet slo nesten sprekker n?r soldaten kom. Soldaten stoppet for f?rste gang, rett foran hans br?dre. Han s? p? dem opp og ned, og s? imponert ut. Han grep en av deres slirer og dro den, som om han testet hvor solid den var. Han br?t ut i et smil. «Du har ikke brukt sverdet i kamp, har du?» spurte han Drake. Thor s? Drake bli nerv?s for f?rste gang i sitt liv. Drake svelget. «Nei, min herre. Men jeg har brukt den mange ganger i trening, og jeg h?pet ?—» «I trening!» Soldaten braste ut i latter og snudde seg mot de andre soldatene, som ogs? begynte ? le rett foran Drakes ansikt. Drake ble r?dt i ansiktet. Det var f?rste gangen at Thor s? Drake bli ydmyket—vanligvis var det Drake som ydmyket andre. Vel, da skal jeg definitivt fortelle fiendene at de skal frykte deg—du som bruker sverdet i trening! Alle soldatene lo igjen. Da snudde soldaten seg mot de andre br?drene til Thor. «Tre gutter fra samme slag», sa han og gned skjeggstubbene p? haken. «Kan v?re nyttig. Dere har alle en god st?rrelse. Men er uerfarne. Dere trenger mye trening hvis dere skal klare det.» Han pauset. «Jeg antar vi har rom for dere.» Han nikket mot bakre vogn. «Kom dere inn, og v?r rask. Ellers ombestemmer jeg meg.» Thors tre br?dre sprang smilende mot vognen. Thor merket at farens hans ogs? smilte. Men han f?lte seg skuffet mens han s? dem g?. Soldaten snudde og bevegde seg til neste hjem. Thor kunne ikke holde ut lengre. «Min herre!» Faren snudde seg og stirret olmt p? ham, men Thor brydde seg ikke lengre. Soldaten stoppet og med ryggen til ham, begynte ? snu seg sakte. Thor tok to steg forover mens hjertet banket, og stakk ut brystet s? langt han kunne. «Du har ikke sett p? meg, min herre», sa han. Soldaten var overrasket og s? p? Thor opp og ned, som han var en sp?k. «Har jeg ikke?» spurte han og br?t ut i latter. Hans menn br?t ogs? ut i latter, men Thor brydde seg ikke. Dette var hans tid. Det var n? eller aldri. «Jeg vil bli med i Legionen!» sa Thor. Soldaten gikk frem mot Thor. «Du vil det alts??» Det s? ut som han moret seg. «Og har du n?dd ditt fjortende ?r enda da?» «Ja, min herre. To uker siden.» «To uker siden!» Soldaten skrek av latter og det samme gjorde mennene bak dem. «I s? fall kommer fiendene ganske sikkert ? skjelve n?r de ser deg.» Thor kjente at han ble fylt med ydmykelse. Han m?tte gj?re noe. Han kunne ikke la det ende slik. Soldaten snudde for ? g? videre—men Thor kunne ikke la det skje. Thor tok et steg forover og ropte: «Min herre! Du tar feil!» Et forskrekket gisp steg fra folkemengden samtidig som soldaten stoppet, og nok en gang snudde seg sakte. N? skulte han. «Teite gutt», sa faren og grep Thor p? skuldrene, «g? inn igjen!» «Det gj?r jeg ikke!» skrek Thor og ristet av seg farens grep. Soldaten gikk mot Thor og faren rygget unna. «Vet du hva straffen er for ? forn?rme S?lvene?» glefset soldaten. Thors hjerte slo tungt, men han visste han ikke kunne rygge unna. «Vennligst tilgi ham, min herre», sa faren. «Han er ung og—» «Jeg snakker ikke til deg», sa soldaten. Med et knusende blikk tvang han Thors far til ? snu bort. Soldaten snudde tilbake mot Thor. «Svar meg!» Thor svelget og var ikke i stand til ? snakke. Dette var ikke slik han hadde forestilt seg at ting skulle skje. «? forn?rme S?lvene er ? forn?rme Kongen selv», sa Thor spakt og gjenga det han hadde l?rt utenat. «Ja», sa soldaten. «Det betyr at jeg kan gi deg f?rti piskeslag hvis jeg vil.» «Jeg mente ikke ? forn?rme noen, min herre», sa Thor. «Jeg vil bare bli valgt. V?r s? snill. Jeg har dr?mt om dette i mitt hele liv. V?r s? snill. La meg bli med.» Soldaten s? p? ham, og langsomt myknet ansiktet seg. Etter en lang stund s? ristet han p? hodet. «Du er ung, gutt. Du har et stolt hjerte. Men du er ikke klar. Kom tilbake n?r du har blitt eldre.» Med de ordene s? snudde soldaten seg og stormet av g?rde. Han kikket s? vidt p? de andre guttene. Han steg rask opp p? hesten sin. Thor, som var skuffet, s? karavanen komme i gang; like raskt som de kom, ble de ogs? borte. Det siste Thor s? var hans br?dre. De satt bakerst i den siste vognen, s? p? ham avisende og ertende. De ble f?rt bort rett foran Thors ?yne, bort fra dette stedet og mot et bedre liv. P? innsiden s? ville Thor d?. N?r spenningen rundt han d?de hen, s? gikk landsbyboerne tilbake til deres hjem. «Innser du hvor dum du var, teite gutt?» glefset Thors far og grep skuldrene hans. «Innser du at du kunne ha ruinert sjansene til dine br?dre?» Thor b?rstet hardt farens hender bort, og faren langet ut og slo ham med bakh?nden rett over ansiktet. Thor kjente smerten av slaget og styrret stygt p? faren. En del av ham, for f?rste gang, hadde lyst til ? sl? tilbake. Men han holdt seg rolig. «G? til sauene og hent dem tilbake. N?! Og n?r du kommer tilbake, ikke forvent et m?ltid fra meg. Du kommer til ? savne ? spise i kveld, og tenk p? hva du har gjort.» «Kanskje jeg ikke kommer tilbake i det hele tatt!» skrek Thor mens han snudde og stormet av g?rde, bort fra hans hjem og mot fjellene. «Thor!», skrek faren. Noen av landsbybeboerne som var igjen p? veien, stoppet og s? p? dem. Thor begynte ? l?pe, og deretter sprinte. Han ville bort fra dette stedet s? langt som mulig. Han merket knapt at han gr?t og at t?rene rant ned ansiktet, fordi alle dr?mmene han noensinne hadde, var n? knust. KAPITTEL TO Thor vandret i flere timer i fjellet. Til slutt valgte han en topp og satt ned med armene krysset over benene, mens han s? p? horisonten. Han s? vognene forsvinne og st?vskyen som dvelet i luften i timevis etterp?. Det ville ikke bli noen flere bes?k. N? var det bestemt at han ville bli i landsbyen i ?revis, mens han ventet p? en ny sjanse—hvis de noensinne kom tilbake. Og hvis faren lot han pr?ve igjen. N? var det bare han og faren alene igjen i huset. Og faren vil sikkert legge all sin vrede p? ham. Han ville fortsette ? v?re farens lakei, flere ?r ville passere, og han ville ende opp som ham, sittende fast i et lite utilfreds liv—mens br?drene oppn?dde heder og ber?mmelse. Hans blod?rer brant av ergelse for hele situasjonen. Dette var ikke et liv som han var ment for. Han visste det. Thor tenkte hardt p? hva han kunne gj?re, og om han kunne forandre p? noe. Men ikke kom p? noe. Dette var kortene livet hadde delt ham. Etter ? sittet i flere timer stod han opp motl?st og begynte ? g? opp det velkjente fjellet, h?yere og h?yere. Til slutt kom han tilbake til flokken p? den h?yeste knausen. Mens han steg h?yere s? gikk den f?rste solen ned. Den andre solen n?dde toppen og kastet et gr?nnaktig skj?r. Thor tok seg god tid mens han ruslet av sted. Uten ? tenke p? det s? tok han av spretterten fra livet, som hadde et l?rgrep som var godt brukt i mange ?r. Han tok fra sekken som var festet til hoften og fingret hans samling av stener. Hver av stenene var glattere enn den andre, og hadde blitt h?ndplukket fra utvalgte bekker. Noen ganger skj?t han p? fugler; andre ganger p? gnagere. Det var en vane han hadde f?tt over ?rene. Til ? begynne med s? bommet han p? alt; deretter en gang, s? straff han et bevegende m?l. Siden da hadde han blitt treffsikker. N? hadde stenskyting blitt en del av ham—og det hjalp ham ? frigj?re noe av hans sinne. Hans br?dre kunne kanskje svinge et sverd gjennom en stokk—men de hadde aldri klart ? treffe en flyvende fugl med en sten. Uten ? tenke p? det, la Thor en sten i spretterten, dro den bakover og skj?t den med all kraft han kunne, og lot som han skj?t stenen mot sin far. Han traff en gren p? et tre langt borte og knakk den rent av. Da han oppdaget han kunne faktisk drepe bevegende dyr, s? stoppet han ? sikte p? dem. Han ble redd for sin egen makt og ikke ville ikke drepe noe. S? n? var m?lene hans tregrener. Men, med mindre en rev kom etter flokken hans. Over tid hadde revene l?rt seg ? holde avstand og som resultat var Thor sine sauer de meste tryggeste i landsbyen. Thor tenkte p? sine br?dre og hvor de kunne v?re akkurat n?. Og han ble rasende. Etter et dagsritt ville de ankomme Kongens hoff. Han kunne forestille seg det. Han s? dem ankomme til et stort fanfare med folk i sine beste kl?r som ville hilse p? dem. Krigere ville hilse p? dem. Medlemmene av S?lvene ogs?. De ville bli tatt i mot, gitt et sted ? bo i Legionens brakker, og et sted ? trene i Kongens sletter med de fineste v?pene. Hver av dem ville bli utnevnt som en v?reier til en ber?mt ridder. En dag ville de bli riddere selv, f? deres egne hester, deres egne v?penskjold, og f? deres egne v?reiere. De ville delta i alle festivalene og spise ved Kongens bord. Det var et fortryllet liv. Og det hadde falt utenfor hans rekkevidde. Thor f?lte seg fysisk syk og pr?vde ? tvinge alt bort fra hodet. Men han kunne ikke. Det var en del av ham, en dyp del som skrek mot ham. Den fortalte at han ikke skulle gi opp, og at han hadde en skjebne som var st?rre enn dette. Han visste ikke hva det var, men han visste at det ikke var her. Han f?lte at han var annerledes. Kanskje til og med spesiell. At ingen forstod ham. Og at de alle undervurderte ham. Thor n?dde den h?yeste knausen og s? flokken. S? godt trente som de var, stod de alle samlet og tygget forn?yd p? all gress de kunne finne. Han telte dem og s? etter de r?de merkene han hadde merket dem p? ryggen. Han fr?s til da han var ferdig. En sau manglet. Han telte igjen, og igjen. Han kunne ikke tro det: en var borte. Thor hadde aldri mistet en sau f?r, og faren ville aldri la han leve for dette. Det som var enda v?re, var at han hatet tanken p? at en av sauene hans var borte, alene og s?rbar i villmarken. Han hatet at noe uskyldig m?tte lide. Thor skyndte seg til toppen av knausen og unders?kte horisonten til han s? den, langt der borte, flere fjell unna: den ensomme sauen med et r?dt merke p? ryggen. Sauen var den villeste av flokken. Hjertet hans slo tungt da han inns? at sauen hadde ikke bare flyktet, men hadde valgt, av alle steder, ? g? mot vest, til M?rkskogen. Thor svelget. M?rkskog var forbudt—ikke bare for sauer, men ogs? for mennesker. Stedet l? utenfor landsbygrensen. Og fra den tiden han kunne g?, s? visste at han dette stedet skulle man ikke g? til. Det hadde han heller aldri gjort. Dersom du gikk dit s? ville du finne d?den, fortalte en legende. M?rkskog var et ukjent sted fylt med ondsinnede dyr. Thor s? opp p? himmelen som m?rknet, og vurderte ting. Han kunne ikke la denne sauen g? bort. Han tenkte at dersom han kunne bevege seg raskt, s? kunne han komme tilbake tidsnok. Etter et siste blikk tilbake, snudde han og br?t ut i en sprint vestover mot M?rkskog. Samtidig samle tykke tykke skyer seg over ham. Han fikk d?rlig f?lelse om dette, men beinene b?rte han av seg selv. Han f?lte at det var ingen vei tilbake, selv om han ?nsket det. Det var som ? l?pe inn i et mareritt. * Thor l?p i full fart ned en serier av fjell uten ? pause, og inn mot det villniset i M?rkskog. Stien sluttet der skogen begynte og han l?p inn i et ukjent omr?de, mens sommerl?v knaste under f?ttene hans. Akkurat da han kom inni skogen ble han omhyllet av m?rke. Lyset var blokkert av tr?r som t?rnet over ham. Det var ogs? kaldere her, og da han krysset grensen f?lte han en frysning. Det skyldes ikke m?rket, eller kulden—men noe annet. Noe han ikke kunne sette navn p?. Den var en f?lelse av at han ble...sett p?. Thor kikket p? de eldgamle grenene som var knudrete og tykkere enn han selv. De svaiet og knirket i vinden. Han hadde knapt g?tt femi skritt inn i skogen, da han h?rte rare dyrelyder. Han snudde seg og kunne knapt se ?pningen hvor han kom fra; det f?ltes som det var ingen vei tilbake. Han n?lte. M?rkskog hadde alltid v?rt i periferien av landsbyen, og dessuten i periferien av Thors tanker. Det var et sted som var skjult og mystisk. Enhver gjeter som mistet en sau til skogen ville aldri t?rt ? g? etter sauen. Selv hans far. Beretningene om dette stedet var for dunkle og dessuten vedvarende. Men det var noe annerledes i dag som gjorde at Thor ikke lengre brydde seg, og fikk han til skyve forsiktighet til siden. En del av ham ville bryte grenser, komme seg bort fra hjemmet s? langt som mulig, og la livet ta ham hvor enn den ville. Han gikk inn lengre, pauset, og ble usikker p? hvor han skulle g?. Han merket seg spor, slik som b?yde grener. Dette er veien sauen m? ha hatt g?tt, s? han gikk i denne retningen. Etter en stund s? snudde han igjen. F?r en time hadde passert hadde han h?pl?st g?tt seg bort. Han pr?vde ? huske retningen som han kom fra—men var ikke lengre sikker. En ubehagelig f?lelse begynte ? ta form i magen, men han tenkte at den eneste veien ut var forover, s? han fortsatte videre. Langt bort s? Thor en solstripe og gikk mot den. N? stod han foran en lysning og stoppet ved kanten av stedet og ble helt ur?rlig. Han kunne ikke tro hva han s?. En mann stod med ryggen til Thor, og var kledd i en bl? satengkappe. Nei, ikke en mann—Thor kunne f?le det. Han var noe annet. En druide, kanskje. Han stod rakt og var h?y. Hodet var dekket av en hette, og han stod helt stille som om han ikke hadde eneste bekymring i verden. Thor visste ikke hva han skulle gj?re. Han hadde h?rt om druider, men han hadde aldri m?tt en. Fra merkene p? kappen som var prydet med gyldne m?nstre, visste han at dette var ingen vanlig druide. Dette var kongelige merker. Merker som tilh?rte Kongens hoff. Thor kunne ikke forst? det. Hva gjorde en kongelig druide her? Etter det som f?ltes som evighet, snudde druiden seg sakte og vendte ansiktet mot Thor. Da druiden gjorde dette, gjenkjente Thor ansiktet. Det tok pustet hans. Det var en av de mest kjente ansiktene i kongeriket: Kongens personlige druide. Det var Argon, r?dgiveren til kongene i det vestlige kongeriket for mange ?rhundre. Hva han gjorde her, langt unna det kongelig hoff, i midten av M?rkskog, var et mysterium. Thor lurte p? om han fantaserte. «Dine ?yne lurer ikke deg», sa Argon og stirret rett p? Thor. Stemmen hans var dyp, eldgammel, som om den kom fra tr?rne. De store gjennomskinnelig ?ynene hans borret rett igjennom Thor og m?lte ham. Thor f?lte en intenst energi str?le fra druiden—som om han stod foran solen. Thor gikk ned p? kne og b?yde hodet. «Min herre», sa han. «Jeg beklager at jeg forstyrret deg.» Mangel p? respekt ovenfor Kongens r?dgiver ville f?re til fengsel eller d?d. Dette faktumet hadde blitt inngrodd i Thor fra da han ble f?dt. «St? opp barn», sa Argon. «Hvis jeg ?nsket at du skulle knele, hadde jeg bedt om det.» Langsomt stod Thor opp og kikket p? ham. Argon tok flere steg n?rmere. Han stoppet og stirret p? Thor, til Thor f?lte seg ukomfortabel. «Du har dine mors ?yne», sa Argon. Thor ble satt ut. Han hadde aldri m?tt sin mor, og hadde aldri m?tt noen, bortsett fra faren, som kjente henne. Han hadde blitt fortalt at hun d?de i barsel, noe som Thor alltid hadde skyldsf?lelse for. Han hadde alltid mistenkt at dette var derfor hans familie hatet ham. «Jeg tror du forveksler meg med noen andre», sa Thor. «Jeg har ikke en mor.» «Har du ikke?» spurte Argon med et smil. «Ble du f?dt av en mann?» «Jeg mente ? si, min herre, at min mor d?de under f?dsel. Jeg tror du har tatt feil.» «Du er Thorgrin av klanen McLeod. Den yngste av fire br?dre. Han som ikke ble valgt.» Thors ?yne ble vid?pne. Han visste knapt hva han skulle si om dette. At noen som Argon visste hvem han var—var mer enn han kunne takle. Han ville aldri tro at han var kjent for noen utenom landsbyen. «Hvordan...visste du dette?» Argon smilte, men svarte ikke. Thor ble plutselig veldig nysgjerrig. «Hvordan...», la Thor til og rotet etter ord, «...hvordan kjenner du min mor? Har du m?tt henne? Hvem var hun?» Argon snudde og begynte ? g?. «Det er tid for sp?rsm?l senere», sa han. Thor s? han g? og var forvirret. Det var slik et forvirrende og mystisk m?te og alt hendte s? raskt. Han bestemte at han ikke kunne la Argon g?; han skyndte seg etter ham. «Hva gj?r du her?» spurte Thor og skyndte seg for ? holde tritt med ham. Argon som brukte sin stav, en eldgammel gjenstand av elfenben, gikk forbl?ffende raskt. «Du ventet ikke p? meg, gjorde du vel?» «Hvem ellers?» spurte Argon. Thor skyndte seg igjen for ? holde tritt. Han fulgte Argon inn i skogen og forlot lysningen bak dem. «Men hvorfor meg? Hvordan visste du at jeg ville v?re her? Hva er det du vil?» «S? mange sp?rsm?l», sa Argon. «Du fyller luften. Du b?r lytte istedenfor.» Thor fulgte etter ham, mens de fortsatte gjennom den tykke skogen og gjorde sitt beste for ? v?re stille. «Du kom for ? lete etter sauen som ble borte», hevdet Argon. «Et beundringsverdig handling. Men du kaster bort tiden din. Hun vil ikke overleve.» Thors ?yne ble vid?pne. «Hvordan visste du dette?» “Jeg kjenner til verdener du aldri vil, gutt. I det minste ikke enn?.» Thor undret mens han gikk raskt for ? holde tritt. «Men du vil ikke lytte. Det er din natur. Sta. Slik som din mor. Du kommer til ? forsette etter din sau, for du har bestemt deg for ? redde henne.» Thor ble r?d da Argon leste tankene hans. «Du en egensidig gutt», la han til. «Du har en sterk vilje. For stolt. Positive egenskaper. Men en dag vil det sikre ditt nederlag. Argon begynte ? stige opp en mosete ?skam, og Thor fulgte etter. «Du vil v?re med i Kongens legion», sa Argon. «Ja!» svarte Thor spent. «Har jeg en sjanse? Kan du s?rge for at det skjer?» Argon lo, en dyp, hul lyd som sendt frysninger opp Thors ryggrad. «Jeg kan s?rge for at alt og ingenting skjer. Din skjebne har allerede blitt skrevet. Men det er opp til deg ? velge den.» Thor forstod ikke. De n?dde toppen av ?skammen. Argon stoppet og vendte seg mot ham. Thor stod bare noen fot unna, og Argons energi brente igjennom ham. «Din skjebne er et viktig», sa han. «Ikke vend ryggen til den.» Thors ?yne ble store. Hans skjebne? Viktig? Han f?lte at han vokste seg stolt. «Jeg forst?r ikke. Du snakker i g?ter. V?r s? snill, fortell meg mer.” Argon forsvant. Thor m?pte av overraskelse. Han kikket i alle retninger, lyttet og undret. Hadde han forestilt seg alt sammen? Eller var det en vrangforestilling? Thor snudde seg og unders?kte skogen; fra dette utsiktsstedet, h?yt oppe p? ?skammen, kunne han se lengre enn f?r. Mens han s? utover, s? han en bevegelse langt borte. Han h?rte en lyd og var sikker p? at det var sauen. Han snublet ned den mossekledde ?skammen, skyndte seg mot lyden og tilbake gjennom skogen. Mens han sprang av sted kunne han ikke la v?re ? tenke p? m?tet med Argon. Han hadde knapt forst?tt hva som hadde skjedd. Hva var det Kongens druide gjorde her av alle steder? Han hadde ventet p? ham. Men hvorfor? Og hva mente Argon med hans skjebne? Jo mer Thor pr?vde ? l?se dette, jo mindre forsto han. Argon hadde advart ham om ? ikke forsette, men likevel fristet ham til ? gj?re det. N? som han dro av g?rde, f?lte Thor en stigende f?lelse av noe illevarslende, som om noe avgj?rende kom til ? skje. Han snudde ved en sving i stien og stoppet rett opp da han s? synet fremfor han. Alle hans verste mareritt hadde blitt til virkelighet i et enkelt ?yeblikk. H?ret stod rett opp, og han inns? at han hadde gjorde en alvorlig feil da han kom s? dypt inn i M?rkskog. Foran ham, knapt tretti skritt unna, stod en Sybold. En hukende, muskul?s skapning som stod p? alle fire. Den var nesten like stor som en hest og var det mest fryktede dyret i M?rkskog, og kanskje i hele kongeriket. Thor hadde aldri sett en f?r, men hadde h?rt legendene. Den lignet p? en l?ve, men var st?rre og bredere. Manken hadde en dyp skarlagenr?d farge, og ?ynene gl?dene gule. Legenden fortalte at den r?de fargen skyldtes blod fra uskyldige barn. Thor hadde h?rt om bare f? personer som hadde sett dette dyret, og selv disse fortellingene var tvilsomme. Kanskje det skyldtes at ingen hadde overlevd et m?te med dyret. Noen mente at Sybold var Guden av skogene, og et tegn. Hva dette tegnet skulle bety, visste ikke Thor. Han tok et forsiktig steg bakover. Sybolden med sine store kjever p? halvt gap med sine spyttdryppene hoggtenner, stirret med sine gule ?yner. I munnen l? sauen til Thor; den skrek, hang opp ned med halve kroppen gjennomboret av hoggtenene. Den var nesten d?d. Det virket som Sybolden n?t ? drepe den og tok sin tid; det virket som den elsket ? torturere sauen. Thor klarte ikke ? holde ut skrikene. Sauen vred seg hjelpel?st og Thor f?lte seg ansvarlig. Thors f?rste impuls var ? snu og l?pe, men han visste at det ville v?re forgjeves. Dette beistet kunne ta igjen alt. ? l?pe ville bare terge den. Og han kunne ikke la sauen d? slik. Han stod frosset i frykt, og visste at han m?tte gj?re noe. Refleksene tok over. Han rakte langsomt ned i pungen, tok frem en sten og plasserte den i spretterten. Men en skjelvende h?nd, trakk han stenen bakover, tok et skritt frem og skj?t den av sted. Stenen seilte gjennom luften og traff m?let. Et perfekt skudd. Den traff sauen i ?yeballen og gikk gjennom til hjernen. Sauen ble slapp. Den var d?d. Thor hadde spart dyret fra sine lidelser. Sybolden skulte og var rasende over at Thor hadde drept dens bytt. Den ?pnet langsomt de store kjevene og slapp sauen, som landet med et dunk p? skogsbakken. S? festet den ?ynene sine p? Thor. Den snerret en dyp, ond lyd fra magen. Mens den lusket mot ham, slo Thors hjertet tungt. Samtidig plasserte han en sten i spretterten og dro den bakover for ? skyte nok en gang. Sybolden br?t ut i et sprang og bevegde seg raskere enn noe Thor hadde sett i sitt liv. Thor tok et steg forover og skj?t stenen. Han b?nnfalte at han ville treffe den, ellers ville han ikke ha tid til skyte en sten til f?r den kom. Stenen traff beistet i h?yre ?yet og slo den ut. Det var et utrolig skudd og et som hadde tvunget mindre dyr ned p? kn?rne. Men dette var ikke hvilket som helst dyr. Beistet var ustoppelig. Den skrek av skaden, men sakket aldri ned. Selv uten et ?ye, selv med stenen festet til hjernen, s? fortsatte den ? angripe Thor uten ? la seg sakke. Det var ingenting Thor kunne gj?re. Et ?yeblikk senere var beistet p? ham. Den slo med sine enorme kl?r og flerret opp skulderen hans. Thor skrek. Det f?lte som tre kniver som kuttet kroppen hans og varmt blod sprutet ?yeblikkelig ut av s?ret. Beistet presset ham ned mot bakken p? alle sine fire. Vekten var utrolig tung, lik en elefant som stod p? brystet hans. Thor kjente at brystkassen var knust. Beistet kastet hodet bakover, ?pnet p? vidt gap sine kjever for ? avsl?re sine hoggtenner og begynte ? senke dem ned etter Thors hals. Da beistet gjorde dette, s? rakte Thor opp og grep nakken dens; det var som ? gripe solid muskel. Thor klarte s? vidt ? gripe den. Armene hans begynte ? riste mens hoggtennene kom n?rmere. Han f?lte varm pust over hele ansiktet, og kjente spytt dryppe ned p? nakken. En rumlende lyd kom dypt fra dyrets bryst og brente Thors ?rer. Han visste at han skulle d?. Thor lukket ?ynene. V?r s? snill, Gud. Gi meg styrke. La meg bekjempe denne skapningen. V?r s? snill, jeg ber deg. Jeg vil gj?re alt du sp?r om. Jeg vil skylde deg alt. Og da hendte det noe. Thor f?lte en utrolig varme stige fra innsiden av kroppen, som brant gjennom ?rene, slik som et energifelt som gikk igjennom ham. Han ?pnet ?yene og s? noe som overrasket ham: fra h?ndflatene gl?dde et gult lys, og da han dyttet halsen til beistet, s? utrolig nok, var han sterk nok og kunne holde den unna. Thor fortsatte ? dytte til han faktisk dyttet beistet bakover. Styrkens hans vokste og han f?lte en energikule—og et ?yeblikk senere fl?y beistet bakover. Thor hadde sendt den hele ti fot bakover. Den landet p? ryggen. Thor satte seg opp, og forsto ikke hva som hadde skjedd. Beistet kom seg p? beina. S? i et rasert begynte ? angripe igjen—men denne gangen f?lte Thor seg annerledes. Energien pulserte gjennom ham; han f?lte seg mer mektig enn noensinne. Da beistet bykset opp, s? knelte Thor ned, grep den p? magen, og kastet den slik at momentumet b?rte beistet videre. Beistet fl?y gjennom skogen, krasjet inn i et tre og kollapserte p? bakken. Thor stirret forbl?ffet. Hadde han nettopp kastet en Sybold? Beistet blunket to ganger og s? deretter p? Thor. Den sto opp og angrep igjen. Denne gangen, mens beistet kastet seg over ham, grep Thor dyret p? halsen. Begge to falt ned p? bakken, og beistet l? over Thor. Men Thor rullet seg over den. Thor holdt den fast og kvalte den med begge hender. Samtidig pr?vde beistet ? heve hodet og senke hoggtennene i ham. Den bommet. Thor f?lte en ny styrke, grep hardere og slapp ikke taket. Han lot energien pulsere gjennom ham. Og snart, utrolig nok, f?lte han seg sterkere enn beistet. Han kvalte Sybolden til d?de. Til slutt ble beistet helt slapp. Thor slapp ikke taket f?r et helt minutt hadde g?tt. Han sto opp sakte, andpusten og stirret ned med ?yne som var vid?pne. Samtidig holdt han armen som var s?ret. Hva hadde nettopp skjedd? Hadde han, Thor, nettopp drept en Sybold? Det var et tegn, f?lte han. Og p? denne dagen av alle dager. Han f?lte som om noe avgj?rende hadde hendt. Han hadde akkurat drept den mest kjente og fryktet beistet i hans kongeriket. Helt alene. Uten et v?pen. Det var uvirkelig. Ingen ville tro ham. Han f?lte verden spinne mens han undret p? hva slags kraft hadde kommet over ham, hva det betydde, og hvem han virkelig var. De eneste menneskene som hadde slik krefter var druider. Men hans far og mor var ikke druider, s? han kunne ikke v?re en. Eller kunne han? Han merket at noen var bak ham, og snudde seg for ? oppdage at Argon stod der. Druiden stirret ned p? dyret. «Hvordan kom du deg hit?» spurte Thor forbl?ffet. Argon ignorerte ham. «S? du nettopp hva som skjedde?» spurte Thor som fremdeles ikke trodde det selv. «Jeg vet ikke hvordan jeg gjorde det.» «Men du vet», svarte Argon. «Dypt innerst inne vet du. Du er forskjellig fra de andre.» «Det som en... en stor kraftb?lge», sa Thor. «Som en styrke jeg ikke visste jeg hadde.» «Energifeltet», sa Argon. «En dag vil du kjenne den sv?rt godt. Du kan til og med l?re ? kontrollere den.» Thor grep skulderen; smerten var uutholdelig. Han s? ned og s? at h?nden var dekket i blod. Han f?lte seg svimmel, og var bekymret om hva som kunne skje dersom han ikke fikk hjelp. Argon tok tre skritt forover, rakte ut og grep Thors ledige h?nd. S? plasserte han den fast p? s?ret. Han holdt den der, lente tilbake og lukket ?ynene. Thor f?lte en varm sensasjon pulsere gjennom armen. Innen noen sekunder s? hadde blodet p? h?ndet t?rket bort, og han f?lte at smerten begynte ? minke. Han s? ned og kunne ikke forst? det: han var helbredet. Alt som var igjen var tre arr der kl?rne hadde kuttet ham—men de grodde og s? ut som de var flere dager gamle. Det var ikke lengre noe blod der. Thor s? p? Argon i forbl?ffelse. «Hvordan gjorde du det?» spurte han. Argon smilte. «Jeg gjorde det ikke. Du gjorde det. Jeg bare dirigerte din kraft.” «Men jeg har ikke kraften til ? helbrede», svarte Thor helt paff. «Har du ikke?» svarte Argon. «Jeg forst?r ikke. Ingenting av dette gir mening», sa Thor ut?lmodig. «V?r s? snill, fortell meg.» «Noen ting m? du l?re over tid.» Thor tenkte p? noe. «Betyr dette at jeg kan bli med Kongens legion?» spurte han spent. «Hvis jeg klarer ? drepe en Sybold, s? vil jeg klare meg like godt som de andre guttene.» «Det er sikkert og sant», svarte han. «Men de valgte min br?dre—de valgte ikke meg.» «Dine br?dre ville ikke ha klart ? drepe dette beistet.» Thor stirret tilbake, og tenkte. «Men siden de har allerede avvist meg. Hvordan kan jeg bli med dem?» «Siden n?r trengte en kriger en invitasjon?» spurte Argon. Hans ord sank dypt inn. Thor f?lte at hele kroppen ble varm. «Sier du at jeg burde bare dukke opp? Uinvitert?» Argon smilte. «Du skaper din egen skjebne. Ikke andre.» Thor blunket—og et ?yeblikk senere var Argon borte. Nok en gang. Thor snudde rundt og s? i alle retninger, men han var ikke til ? se. «Over her!» l?d en stemme. Thor snudde og s? en stor bautastein. Han merket at stemmen kom fra toppen og ?yeblikkelig begynte han ? klatre opp stenen. Han n?dde toppen og var overrasket at han ikke s? Argon. Fra dette utsiktsstedet kunne han se over tretoppene til M?rkskog. Han s? hvor M?rkskog endte og at den andre solen steg ned i m?rke gr?nn farge. Bortenfor s? han veien som ledet mot Kongens hoff. «Veien venter p? deg», sa stemmen. «Hvis du ?nsker det.» Thor snudde rundt, men s? ingenting. Det var bare en stemme som l?d som et ekko. Men han visste at Argon var der, et sted, og egget han videre. Og han f?lte, dypt innerst, at Argo hadde rett. Uten ? n?le et ?yeblikk, s? klatret Thor ned fra stenen. Han begynte ? reise igjennom skogen og mot veien som l? langt der borte. Han l?p etter sin skjebne. KAPITTEL TRE Kong MacGil—en kraftig mann med et t?mmerbryst og et veldig tykt skjegg som matchet med langt gr?tt h?r, og en bred panne som var furet med for mange kamper—stod p? de ?verste vollene p? slottet med dronningen ved hans side. Han s? utover dagens liv og r?re. Hans kongelige sted l? utstrakt under han i all dens herlighet, og strakte seg s? langt ?yet kunne se. Det var en livlig by som var muret inn med eldgamle stenfestninger. Knyttet sammen av en labyrint av buktende gater, stod steinbygninger i alle former og st?rrelser—for krigerne, tjenestefolk, hester, S?lvene, Legionen, vaktene, brakkene, v?penhuset, v?penkammeret—og blant dem, hundrevis av boliger for mengden av folk som valgte ? leve innfor bymurene. Mellom disse gatene l? det spredt flere m?l med gress, kongelige hager, torg som var dekket av limestener, og sprutende fontener. Kongens hoff hadde blitt forbedret i l?pet av ?rhundrer av hans far, og hans far f?r ham—til den var i dag p? sitt aller beste. Uten tvil s? var denne festningen den tryggeste i det vestlige kongerriket av Ringen. MacGil var velsignet med de fineste og mest lojale krigerne en konge noensinne hadde hatt. Og i hans livstid hadde ingen v?get ? gj?re et angrep. Den syvende MacGil hadde tronen, som hadde hatt tronen i trettito ?r, og var en god og vis konge. Landet gjordet sv?rt godt under hans styre. Han hadde doblet milit?rets st?rrelse, utvidet byene, gikk folket rikdom, og ikke en eneste klage kom fra folket hans. Han var kjent som den gener?se kongen, og det hadde aldri eksistert en slik periode med rikdom og fred etter at han inntok tronen. Noe som paradoksalt var n?yaktig det som holdt MacGil v?ken om nettene. For MacGil kjente sin historie: i alle aldre hadde det aldri v?rt en s? lang periode uten krig. Han lurte ikke lengre p? om ville skje et angrep—men n?r. Og fra hvem. Den st?rste trusselen var selvf?lgelig den som var utenfor Ringen, dvs. fra imperiumet av barbarer som hersket de avsideliggende Villomr?dene. Barbarer som undertrykket all folk utenfor Ringen, og mot Elvedalen. For MacGil og de syv generasjonene f?r ham, hadde Villomr?dene aldri v?rt en direkte trussel. Det skyldte at hans kongeriket hadde en unik geografi. Den var formet i en perfekt sirkel—en ring—og var adskilt fra resten av verden med en dyp kl?ft som var en mil bred og beskyttet av et energiskjold som hadde v?rt aktiv helt siden den f?rste MacGil. Dermed trengte de ikke frykte Villomr?dene. Barbarene hadde pr?vd mange ganger ? angripe og komme igjennom skjoldet for ? krysse Kl?ften, men ingen hadde klarte det. S? lenge han og hans folk holdt seg innenfor Ringen, s? fantes det ingen trussel. Imidlertid, betydde ikke dette at det var ingen trussel p? innsiden. Og det var det som holdt MacGil oppe om nettene i det siste. Akkurat dette, var faktisk form?let med dagens festiviteter; ekteskapet til hans eldste datter. Et ekteskap som ble arrangert spesifikt for ? pasifisere hans fiender, for ? vedlikeholde den skj?rbare freden mellom de ?stlige og vestlige kongerikene i Ringen. Ringen strakte seg mer enn ?tti mil i hver retning, men var delt p? midten av en fjellkjede. H?ylandene. P? den andre siden av H?ylandene l? det ?stlige kongerriket som hersket over halvparten av Ringen. Og dette kongeriket ble hersket av rivalene McCloudene, som hadde alltid fors?kt ? knuse den skj?rbare v?penhvilet med MacGilene. McCloudene var misforn?yde med sitt omr?det, og var overbevist at deres side av kongeriket l? p? mindre fruktbar jord. De bestridet H?ylandene ogs?, og insisterte at hele fjellkjeden tilh?rte dem. Selv n?r minst halvparten tilh?rte MacGilene. Det var stadig sm? angrep ved grensene og konstant trusler om innvasjon. Mens MacGil tenkte alt dette s? ble han irritert. McCloudene burde v?re glade; det var trygge innenfor Ringen. De var beskyttet av Kl?ften, de levde p? et perfekt sted og hadde ingenting ? frykte. Hvorfor kunne de ikke v?re forn?yd med deres egen halvdel av Ringen? Det var bare fordi MacGil hadde gjort milit?ret s? sterkt at for f?rste gang i historien at de ikke t?rte ? angrepe. Men MacGil, som den kloke kongen han var, merket at noe var i ferde. Han visste at denne freden ikke kunne vare. Derfor hadde han arrangert at hans eldste datter skulle gifte seg med den eldste prinsen blant McCloudene. Og n? hadde den dagen kommet. Da han s? ned kunne han skue tusenvis av unders?tter. De var alle kledd i lyse tunikaer, kom fra alle hj?rner i kongeriket, og fra begge sider av H?ylandene. Nesten hele Ringen hadde str?mmet inn i hans festning. Folket hadde forberedt denne dag i flere m?neder, slik at alt s? overd?dig og fremhevet. Dette var ikke bare en dag for ekteskap; det var en dag for ? gi en beskjed til McCloudene. MacGil s? over sine soldater i hundrevis som stod strategisk plassert langs vollene, i gatene, langs veggene. Det var flere soldater enn han egentlig trengte, men f?lte seg tilfreds. Dette var styrken han ville vise. Men han var ogs? nerv?s; stemningen var elektrisk, og moden for et skjult angrep. Han h?pet at ingen temperamentfulle folk som var fulle skulle finne p? noe. Og det gjaldt begge sider. Han s? utover omr?det for dysting, spillomr?dene, og tenkte p? dagen som ville komme. Da ville omr?dene bli fylt med spill, dysting og all slags festiviteter. Det ville bli intenst. McCloudene ville sikkert dukke opp med sin egen liten h?r, og hver dysting, hver kamp, hver konkurranse ville f? en mening. Hvis noe gikk galt kunne det oppst? strid. «Min Konge?» Han f?lte en myk h?nd p? hans og snudde seg for ? se hans dronning, Krea. Som var fremdeles den mest vakreste kvinnen han hadde noensinne kjent. Hun var lykkelig gift og hadde gitt ham fem barn. Tre av dem var gutter og hun hadde ikke klaget en eneste gang. Dessuten hadde hun blitt hans mest p?litelige r?dgiver. Etterhvert som ?rene passert, hadde han l?rt at hun var mer klokere enn alle hans menn. Faktisk mer klokere enn ham selv. «Det er en politisk dag», sa hun. «Men ogs? v?r datters bryllup. Pr?v ? ha det hyggelig. Dette skjer bare en gang.» «Jeg var mindre bekymret da jeg hadde ingenting», svarte han. «N? som jeg har alt, bekymrer alt meg. Vi er trygge. Men jeg f?ler meg ikke trygg.» Hun s? p? ham med medlidende ?yne, store og gr?nn-brune; det s? ut som de bevarte verdens visdom. Hennes ?yelokker hang ned som de alltid gjorde og virket bare litt s?vninge. De var omrisset av hennes vakre, brune h?r som hadde et gr?tt skj?r, og som falt p? begge sider ned ansiktet hennes. Hun hadde noen flere linjer, men hun hadde forandret seg mye. «Det er fordi du er ikke trygg», sa hun. «Ingen konge er trygg. Det er spioner i v?rt hoff som du ikke bryr deg om. Og det er slik ting er.» Hun lente seg inn og kysset han. Hun smilte. «Pr?v ? ha det hyggelig», sa hun. «Det er tross alt et bryllup.» Med det sagt, gikk hun ned fra vollen. Han s? henne g?, og s? snudde seg for ? se utover hoffet. Hun hadde rett; hun hadde alltid rett. Han ville nyte det. Han elsket sin eldste datter, og det var tross alt et bryllup. Det var den mest vakreste dagen p? den meste vakreste tiden av ?ret. V?ren var p? sitt beste med sommeren like bak. De to solene l? perfekt p? himmelen og bare en svak bris l? i luften. Alt var i full blomstring. Tr?r overalt var farget i et bredt fargespekter av rosa, lilla, oransje, og hvit. Alt han ?nsket seg mest n? var ? g? ned og sette seg ned med hans menn og se datteren bli gift. Samtidig som han drank flere halvlitere med ?l til han ikke klarte ? drikke mer. Men dette kunne han ikke. Han hadde en lang liste med plikter f?r han kunne i det hele tatt g? ut av slottet. Tross alt, s? betydde datterens bryllup en obligasjon for kongen: han m?tte m?te r?det; med hans barn; og med en lang rekke av ans?kere som hadde rett til ? treffe Kongen p? denne dagen. Han var heldig om han forlot slottet tidsnok for seremonien ved solnedgang. * MacGil var kledd sitt fineste kongelige antrekk. Han hadde p? seg sorte fl?yelsbukser, et gylden belte, en kongelig kappe laget av den fineste silken i lilla og gull, en hvit mantel, skinnende l?rst?vler som gikk opp leggene, og kronen sin—en gullkrone med en stor rubin i midten—og spankulerte ned slottshallene som var opplinjet med folk. Han gikk gjennom rom etter rom, ned trinnene fra brystvernet, inn gjennom hans kongelige kammer, gjennom den store hvelvede hallen med sine h?ytragende tak og rader av farget glass. Til slutt kom han til en eldgammel eiked?r. Den var tykk som en trestamme og hans tjenestefolk ?pnet den for han. Tronerommet. Hans r?dgivere stod i giv akt da MacGil kom inn. D?ren ble lukket med et brak bak ham. «Sett dere», sa han mer abrupt enn vanlig. Han var trett, spesielt p? denne dagen, av de endl?ste formalitetene som bestod av ? styre kongeriket, og ville ha dem overst?tt. Han gikk p? tvers av Tronerommet, som aldri hadde sluttet ? imponere ham. Taket t?rnet femti fot oppover, og p? en vegg var det et helt panel av farget glass. Gulvet og veggene var laget av sten som var en fot tykk. Rommen kunne enkelt ha huset et hundre rangspersoner. Men p? slike dager som denne, var det kun hans r?d som hadde kommet. Det var bare han og en h?ndfull r?dgivere i denne enorme settingen. Rommet var dominert av et stort bord som var formet i en semisirkel. Og bak bordet stod hans r?dgivere. Han spankulerte gjennom ?pningen, rett ned til midten til hans trone. Han gikk p? tronetrappen, passerte de gylde utsk?rede l?vene, og satte seg ned p? en r?d fl?yelspute i tronen som var fullstendig laget av gull. Hans far hadde sittet i denne tronen, slik som hans far hadde gjort og alle MacGilene f?r ham. Mens han satt f?lte han vekten av hans forfedre og av alle generasjonene f?r ham. Han gransket r?dgiverne som hadde kommet. En het Brom, han var hans beste general og hans r?dgiver for milit?re anliggenheter; Kolk var generalen til Legionen for gutter; Aberthol var den eldste av dem og en l?rdmann og historiker, samt en l?remester for konger i over tre generasjoner; Firth var hans r?dgiver for saker i hoffet, og han var en tynn mann med kort, gr?tt h?r og uthulet ?yne som aldri var rolige. Firth var ikke en mann som MacGil hadde alltid stolt p?. Og han forstod aldri hans tittel. Men faren hans og hans far f?r ham hadde en r?dgiver for hoffsaker. Derfor beholdte han posisjonen ut av respekt for dem. S? var det Own, hans skattmester; Bradaigh, hans r?dgiver for utenrikssaker; Earnan, hans skatteinnkrever; Duwayne, hans r?dgiver for folket; og Kelvin, representativen for de adelige. Selvf?lgelig hadde Kongen absolutt autoritet. Men hans kongerike var liberalt, og hans fedre hadde alltid v?rt stolte av ? la de adelige uttrykke sine meninger i alle saker, som ble kommunisert gjennom deres representativer. Det var historisk en ambivalent maktbalanse mellom de kongelige og de adelige. N? var det harmonisk, men under andre tider s? hadde det v?rt oppr?r og maktkampter mellom de adelige og kongelige. Det var en fin balanse. Mens MacGil gransket rommet merket han at en person manglet; faktisk den mannen som han ville snakke med mest—Argon. Men som vanlige var det uforutsigbart n?r og hvor Argon kom. Det var sv?rt irriterende for MacGil, men han hadde ingen valg enn ? akseptere det. Druidenes m?te var utforst?elig for ham. At Argon ikke var tilstede gjorde han mer stresset. Han ville komme igjennom dette, og komme seg til de tusen andre tingene som ventet ham f?r bryllupet. Gruppen av r?dgiverne satt med ansiktet mot ham p? det halvrunde bordet med ti fot fra hverandre, og hver av dem satt i en stol av eldgammel eik med elaborerte utsk?rede armlener av tre. «Deres majestet, om jeg kunne begynne», sa Owen. «Du har ordet. Men gj?r det kort. Min tid er knapp i dag.» «Din datter vil motta mange gaver i dag, og som vi h?per vil fylle hennes kister. «Tusenvis av folk vil hedre deg, gi deg personlig gaver og fylle v?re bordeller og vertshus, som ogs? vil fylle v?re kister. Men likevel vil dagens forberedelser for festivitetene ogs? t?mme en god porsjon av det kongelige skattkammer. Jeg anbefaler en ?kning i skatt for folket og for de adelige. En engangskatt for ? minske presset fra den store begivenheten.» MacGil s? bekymringen i skattmesterens ansikt og magen hans sank p? tanken av at skattkammeret ble redusert. Men han kunne ikke heve skatten igjen. «Bedre ? ha et d?rlig skattkammer og lojale unders?tter», svarte MacGil. «V?r rikdom kommer fra v?re unders?tters lykke. Vi skal ikke heve skatten.» «Men deres majestet, hvis vi ikke—» «Det er besluttet. Hva mer?» Owen sank tilbake og var skuffet. «Min Konge», sa Brom i hans dype stemme. «Etter din kommando, s? har vi stasjonert mesteparten av v?re styrket i hoffet for dagens begivenhet. V?r maktdemonstrasjon vil v?re imponerende. Men vi blir svekket. Dersom det skjer et angrep et sted i kongeriket, blir vi s?rbare.» MacGil nikket, og tenkte igjennom ting. «V?r fiender vil ikke angripe mens vi mater dem.» Mennene lo. «Noen nyheter fra H?ylandene?» «Det har ikke blitt rapportert noen aktiviteter i flere uker. Det ser ut som deres tropper har blitt tilbaketrukket for forberedelse for bryllupet. Kanskje de er klare for ? skape fred.» MacGil var ikke s? sikker. «Det betyr enten det arrangerte ekteskapet virker, eller at de venter p? ? angripe oss en annen gang. Hva tror du, gamle mann?» spurte MacGil og vendte seg mot Aberthol. Aberthol kremtet og stemmen hans var hes da han snakket. «Min herre, din far og faren f?r ham stolte aldri p? McCloudene. Bare fordi de er stille betyr ikke at ikke vil r?re p? seg.» MacGill nikket samtykkende. «Hva med Legionen?» spurte han Kolk. «I dag har vi invitert nye rekrutter», svarte Kold med et kort nikk. «Er min s?nn blant dem?» spurte MacGil. «Han st?r stolt blant dem, og en riktig god gutt er han.» MacGil nikket og deretter s? p? Bradaigh. «Og hva er nytt bortenfor Kl?ften?» «Min herre, v?re patruljer har sett flere fors?k p? ? brolegge Kl?ften i ukene som har g?tt. Dette kan tyde p? at Villfolket mobiliserer et angrep.» Svak hvisking oppstod blant mennenene. MacGil kjente en d?rlig magef?lelse ved tanken p? et angrep. Energiskjoldet var usl?elig; men dette var fremdeles ikke et godt tegn. «Og hva om det skjer et massivt angrep?», spurte han. «S? lenge skjoldet er aktivt s? har vi ingenting ? frykte. Villfolket har ikke klart ? kommet seg gjennom Kl?ften p? flere ?rhundre. Det er ingen grunn til tro noe annet.» MacGil var ikke s? sikker. Et angrep fra utsiden var forlengst forventet, og han kunne ikke la v?re tenke p? n?r det ville skje. «Min herre», sa Firth i en nasal stemme, «Jeg f?ler meg forpliktet til ? legge til at i dag er hoffet v?rt fylt med mange embetsmenn fra McCloud kongeriket. Det vil bli betraktet som en forn?rmelse dersom du ikke underholder dem, rivaler eller ei. Jeg vil r?de deg ? bruke dine ettermiddagstimer til ? hilse p? alle. De har tatt med et stort f?lge, mange gaver—og, s? sant det sies, mange spioner.» «Hvem kan si at spionene ikke er her allerede?» spurte MacGil som et svar tilbake og s? n?y p? Firth—og lurte p?, som alltid, om han var en spion selv. Firth ?pnet munnen for ? svare, men MacGil sukket og holdt en h?ndflate opp, han orket ikke mer. «Hvis dette var alt, s? forlater jeg dere n? for ? delta i min datters bryllup.» «Min herre,» sa Kelvin og kremtet f?r han snakket videre, «selvf?lgelig, det er bare en ting til. Tradisjonen for dagen p? din eldste datters bryllup. Alle MacGil har utnevt en etterf?lger. Folket forventer at du ogs? gj?r det. De venter spent p? det. Det ville ikke v?re lurt ? skuffe dem. Spesielt n?r Skjebnesverdet er fremdeles uber?rt.» «Vil du at jeg skal utnevne en tronarving n?r jeg fremdeles er i min beste alder?» spurte MacGil. «Min herre, jeg mener ikke noe vondt», sa Kelvin stammende og s? bekymret ut. MacGil holdt en h?nd opp. «Jeg kjenner til tradisjonen. Og sannelig skal jeg utnevne en i dag.» «Vil du informere oss om hvem du skal velge?» spurte Firth. MacGil stirret avisende p? ham og var irritert. Firth var en ryktespreder, og han stolte ikke p? denne mannen. «Du vil f? vite det n?r tiden er inne.» MacGil sto opp og de andre ogs?. De bukket, snudde og skyndte seg ut av rommet. MacGil stod der og tenkte en stund uten vite hvor lenge. P? slike dager ?nsket han at han ikke var konge. * MacGil gikk ned tronen, st?vlene ga gjenlyd i stillheten og krysset rommet. Han ?pnet den eldgamle d?ren, dro i jernh?ndtaket og gikk inn et sidekammer. Han likte stillheten og roen i dette koselige rommet, slik han alltid hadde gjort. Rommet var knapt tyve steg i hver retning, men hadde en utrolig h?yt hvelvet tak. Rommet var laget fullstendig av sten, med et lite rundt farget glassvindu p? en vegg. Lys fl?t inn i rommet gjennom vinduet i gule og r?der farger. Og lyste opp en eneste gjenstand i rommet. Skjebnesverdet. Det var den, midt i kammeret, liggende horisontalt p? jernspisse, slik som en fristerinne. Slik han hadde alltid gjort som da han var en gutt, gikk han n?r den, sirklet den, gransket den. Skjebnesverdet. Det sagnomuste sverdet, kilden til makten og styrken til hele hans kongerike, fra en generasjon til den neste. Den som hadde styrken til ? l?fte den vil bli den Utvalgte, den som var skjebnebestemt til ? herske over kongeriket i hele sitt liv, befri kongeriket fra alle trusler, b?de i og utenfor Ringen. Det var en vakker legende ? vokse opp med, og s? snart han ble kronet til konge, s? hadde MacGil fors?kt ? l?fte den selv, ettersom bare MacGil konger fikk lov til ? fors?ke. Kongene f?r ham, alle kongene hadde mislyktes. Han var sikker p? at det ville v?re annerledes for ham. Han var sikker p? at han var den Utvalgte. Men han tok feil. Slik som alle de andre MacGil kongene f?r ham. Og at han hadde mislyktes hadde svertet kongemakten helt siden da. Mens han gransket, studerte han det lange bladet som var laget av et mystisk metall ingen hadde klart ? finne ut av. Sverdets opprinnelse var dessuten enda mer obskurt. Ryktene sa at sverdet hadde steget opp fra jorda under et jordskjelv. Mens han gransket sverdet, f?lte han stikket av mislykkelse. Han var kanskje en god konge, men var ikke den Utvalgte. Folket visste dette. Hans fiender visste dette. Han var kanskje en god konge, men uansett hva han gjorde s? ville han aldri v?re den Utvalgte. Hvis han hadde v?rt det, s? mistenkte han at det ville ha v?rt mindre uro i hoffet og f?rre renkespill. Hans eget folk ville ha mer tillitt til ham, og hans fiender ville ikke en gang tenke p? et angrep. En del av ham ?nsket at sverdet bare forsvant, og legenden med den. Men det ville ikke skje, visste han. Dette var forbannelsen—og kraften—til en legende. Dette var sterkere enn selv en h?r. Mens han stirret p? den for tusende gang, kunne ikke MacGil la v?re ? undre p? hvem den Utvalgte var. Hvem i hans blodlinje var forutbestemt til ? l?fte sverdet? Mens han tenkte p? at ansvaret ? utnevne en tronarving s? undret han hvem, om noen i det hele, kom til ? l?fte sverdet. «Vekten av sverdet er tungt», sa en stemme. MacGil snudde seg og overasket at han hadde selskapet i det lille rommet. Der, st?ende i d?rinngangen, var Argon. MacGil kjente igjen stemmen f?r han s? Argon. Han var b?de irritert for at Argon ikke dukket opp tidligere, og tilfreds at han var her n?. «Du er sen», sa MacGil. «Din tidsf?lelse gjelder ikke meg», sa Argon. MacGil snudde seg tilbake mot sverdet. «Trodde du i det hele tatt at jeg ville klare ? l?fte den?» sa han ettertenksomt. «Den dagen jeg ble konge?» «Nei», sa Argon rett ut. MacGil snudde og stirret p? ham. «Du visste at jeg ikke ville klare. Du s? det, gjorde du ikke?» «Ja.» MacGil tenkte p? dette. «Det skremmer meg n?r du svarer direkte. Det er ikke lik deg.» Argon forble stille, og til slutt inns? MacGil at han ikke ville si noe mer. «Jeg skal utnevne min tronarving i dag», sa MacGil. «Det f?les forgjeves ? utnevne en tronarving p? denne dagen. Det frar?ver en konges glede fra hans barns bryllup.» «Kanskje en slik glede burde dempes.» «Men jeg har s? mange ?r igjen p? tronen», ba MacGil. «Kanskje ikke s? mange som du tror», svarte Argon. MacGil smalnet ?ynene og undret. Var dette et budskap? Men Argon la ikke til noe mer. «Seks barn. Hvem skal jeg velge?», spurte MacGil. «Hvorfor sp?r du meg? Du har allerede valgt en.» MacGil s? p? ham. «Du vet mye. Ja, det har jeg. Men jeg vil fremdeles vite hva du synes.» «Jeg tror du har gjort et klokt valg», sa Argon. «Men husk: en konge kan ikke herske fra hinsides graven. Uansett hvem du velger, s? har skjebnen en m?te ? velge for seg selv.» «Kommer jeg til leve?» spurte MacGil edruelig og stilte sp?rsm?let han ville sp?rre helt siden han v?knet opp fra g?rsdagens fryktelige mareritt. «Jeg dr?mte sist natt om en kr?ke», la han til. «Den kom og stjal kronen. S? kom en annen kr?ke og bar meg avsted. Mens den gjorde det, s? jeg kongeriket spre seg under meg. Det ble svart mens jeg ble b?rt bort. ?de. Et ?demark.» Han s? opp p? Argon med v?te ?yne. «Var det en dr?m? Eller noe mer?» Dr?mmer er alltid noe mer, er de ikke?» spurte Argon. MacGil ble sl?tt av en synkende f?lelse. «Hvor ligger faren? Bare fortell meg dette.» Argon tok et skritt n?rmere og stirret inn i ?ynene hans med en voldsom intensitet, at MacGil f?ltes som han stirret inn i en helt annen verden. Argon lente forover og hvisket: «Alltid n?rmere enn du tror.» KAPITTEL FIRE Thor gjemte seg i h?yet bak i vognen, mens den skubbet hans langs landeveien. Han hadde kommet til veien f?r natten. Han ventet t?lmodig til en vogn som var stor nok for at han kunne komme seg opp i den uten at noen la merke til det. Det var m?rkt da, og vognen gikk bedagelig langs veien, sakte nok til at han kunne f? en god l?pefart og hoppe inn fra baksiden. Han landet i h?yet og gjemte seg. Heldigvis hadde ikke kusken lagt merke til ham. Thor var ikke helt sikker p? om at vognen skulle til Kongens hoff, men den gikk i den retningen, og en vogn p? denne st?rrelsen, og med disse merkene, ville antageligvis ikke dra andre steder. Mens Thor reiste gjennom natten, var han v?ken i flere timer og tenkte p? m?tet med Sybolden. Med Argon. Om hans skjebne. Hans tidligere hjem. Hans mor. Han f?lte at universet hadde svart ham, og fortalte at han hadde en annen skjebne. Han l? der med hendene bak hodet og stirret p? nattehimmelen som var synlig bak et fillete vognduk. Han s? p? universet, som s? str?lende ut og p? de r?de stjernene som l? langt der borte. Han var spent. For f?rste gang i hans liv, var han p? en reise. Han visste ikke hvor, men han var p? vei. P? en eller annen m?te s? ville han komme seg til Kongens hoff. Da Thor ?pnet sine ?yne, var det morgen. Lys str?mmet inn og han inns? at han hadde sovnet. Han satte seg opp raskt, s? rundt og var irritert at han sovnet. Han skulle ha v?rt mer p? vakt—det var flaks han ikke hadde blitt oppdaget. Vognen beveget seg fremdeles, men skubbet ikke s? mye. Det betydde bare en ting: en bedre vei. De m?tte v?re n?r en by. Thor s? ned og s? hvor glatt veien var. Den var tom for stener, gr?fter, og var opplinjet med fine hvite skjell. Hjertet hans slo raskere; de n?rmet seg Kongens hoff. Thor s? ut av baksiden av vognet og ble overvelmet. De skinnende rene gatene var fylt med aktivitet. Dusinvis av vogner, i alle former og st?rrelser som var lastet med all slags ting, fylte veiene. En var lastet med pels; en annen med tepper; og nok en annen med kyllinger. Blant vognene gikk flere hundre kj?pfolk, noen med kveg, andre bar kurver med varer p? hodet. Fire menn bar en haug med silke som l? p? flere staver. Det var en h?r av folk og alle gikk i en retning. Thor f?lte seg levende. Han hadde aldri sett s? mange mennesker p? en gang, s? mange varer, og mye som hendte rundt ham. Han levd i en liten landsby hele livet, og var n? i en storby fylt med mennesker. Han h?rte et h?ylydt br?k, kjetting skar mot hverandre, et stort brak fran noe stort av tre slik at bakken ristet. Et ?yeblikk senere kom en annerledes lyd. Det var lyden av hestehover som klakket p? en treoverflate. Han s? ned og inns? at de krysset en bro; under dem var det en vollgrav. De var p? en vindebro. Thor stakk hodet ut og s? enorme stens?yler og en jernport med pigger over ham. De passerte gjennom Kongens port. Det var den st?rste porten han hadde noensinne sett. Han s? opp p? piggene og tenkte at dersom de kom ned s? ville de ha kuttet ham i to. Han s? fire av S?lvene til Kongen bevokte inngangen, og hjertet hans slo raskere. De passerte en lang stentunnel og et par ?yeblikk senere ?pnet himmelen seg igjen. De var inne i Kongens hoff. Thor kunne knapt tro det. Det var til og med mer aktivitet her, om det hele tatt var mulig—det som s? ut som de var tusenvis av mennesker her og som gikk rundt i alle retninger. Det var store omr?der med gress som var helt perfekt klippet, og blomstrende blomster overalt. Veien videt seg ut og langs den var det boder, butikker og stenbygninger. Og blant alt dette var Kongens menn. Soldater dekket i rustning. Thor hadde klart det. Thor var s? spent at han sto opp uten ? tenke p? det; og da han gjorde det, stoppet vognen abrupt og sendte han fallende bakover. Han landet p? rygget i h?yet. Men f?r han kunne komme seg opp kom det en trelyd som ble senket. Han s? opp og s? en sint gammel mann som var kledd i filler og skulte p? ham. Kusken lente seg inn og grep Thor ved anklene med hans beinete hender, og dro han ut. Thor fl?y ut, landet hardt p? rygge p? den m?kkete veien og skapte en st?vsky. Bak han kom det latter fra folk. «Neste gang du kj?rer i min vogn, gutt, s? havner du i buret! Du er heldig jeg ikke roper p? S?lvene! Den gamle mannen snudde og spyttet, og deretter skyndte seg tilbake p? vognen og pisket hestene fremover. Fremdeles flau pr?vde Thor komme til hektene og st? opp. Han s? rundt. En eller to forbipasserende sm?lo, og Thor flirte tilbake til de snudde bort. Han b?rste bort st?v og gned armene; stolheten var s?ret, men ikke kroppen. Hum?ret kom tilbake da han s? rundt, helt blendet av ting og inns? at han burde v?re glad for at han hadde kommet s? langt. N? som han var ute av vognen, kunne han fritt se rundt. Og det var et ekstraordin?rt syn: Kongens hoff var s? stort ?yet kunne se. It midten l? et storsl?tt stenpalass som var omringet av h?ye, forsterkede stenvegger som var kronet med brystvern. Og overalt p? toppen patruljerte Kongens h?r. Rundt han l? det gr?nne omr?der som var utmerket vedlikeholdt, stentorg, fontener, og trelunder. Det var en by. Og den var overfylt med mennesker. P? alle steder var det en gjennomstr?m av all slags folk—kj?psfolk, soldater, embetsmenn—alle hadde det travelt. Det tok Thor flere minutter f?r han forstod at noe spesielt skulle skje. Mens han vandret videre s? han forberedelsene—stoler som ble utplassert, et alter som ble satt opp. Det s? ut som de forberedte et bryllup. Hjertet hans gjorde et byks, da han s? langt der borte en arena for dysting. Den hadde en lang sti av jord og en tau som delte arenaen. P? et annet felt s? han soldater som kastet spyd p? fjerne m?l; p? et annet felt s? han bueskyttere sikte p? str?. Det virket som det var konkurranser og spill overalt. Det var ogs? musikk: lutter, fl?yter og cymbaler, grupper av musikere som vandret rundt; og vin, store t?nner som ble rullet ut; og mat, bord som ble dekket, banketter som strakte seg s? langt ?ye kunne se. Det var som han hadde ankommet midt i en diger feiring. Til tross for alt var s? blendende, f?lte Thor at det hastet ? finne Legionen. Han var allerede sen, og han m?tte gj?re seg kjent. Han skyndte seg til f?rste person han s?, en gammel mann som virket ? v?re, ut i fra hans blodflekket kjortel, en slakter. Mannen skyndte seg ned veien. Alle var s? travle her. «Unnskyld meg», sa Thor og grep armen hans. Mannen s? ned p? Thors h?nd med misn?ye. «Hva er det gutt?» «Jeg ser etter Kongens legion. Vet du hvor de trener?» «Ser jeg ut som et kart?» hveste mannen og stormet avg?rde. Thor ble satt ut av hvor uh?flig mannen var. Han skyndte seg til neste person han s?, ei kvinne som eltet mel p? et langt bord. Det var flere kvinner ved dette bordet, alle arbeidet hardt, og Thor tenkte at en av de m?tte vite noe. «Unnskyld meg, frue», sa han. «Vet du hvor Kongens legion trener?» De s? p? hverandre og fniste. Noen av dem var bare noen f? ?r eldre enn ham. Den eldste av dem snudde og s? p? ham. «Du leter p? feil sted», sa hun. «Her forbereder vi festivitetene.» «Men jeg har h?rt at de trener i Kongens hoff», sa Thor forvirret. Kvinnene br?t ut i nok en latter. Den eldste satte hendene p? hofta og ristet p? hodet. «Det virker som det er f?rste gangen du er i Kongens hoff. Har du noen anelse hvor stor den er?» Thor r?dmet da de andre kvinnene lo, og til slutt stormet han avsted. Han likte ikke ? bli gjort narr av. Foran l? det et dusin veier som snodde og vred seg alle veier gjennom Kongens hoff. Langs stenveggene var det minst et dusin innganger. St?rrelsen og omfanget av dette stedet var overvelmende. Han hadde en synkende f?lelse at han kom til ? lete i flere dager og selv da ikke finne frem. Han fikk en ide: et soldat m?tte vite hvor de andre trente. Han var nerv?st p? tanken ? tiln?rme seg en ekte Kongesoldat, men inns? at han m?tte det. Han snudde og skyndte seg til veggen, til soldaten som stod vakt ved den n?rmeste inngangen og h?pet han ikke ville bli kastet ut. «Jeg leter etter Kongens legion», sa Thor og hentet frem sin modigste stemme. Soldaten fortsatte ? stirre rett frem og ignorerte ham. «Jeg sa jeg leter etter Kongens legion!» insisterte Thor, denne gangen h?yere. Han var bestemt p? ? bli h?rt. Etter flere sekunder kikket soldaten ned, og snerret. «Kan du fortelle meg hvor den er?» spurte Thor ivrig. «Og hvilke anliggenheter har du med dem?» «Veldig viktige anliggenheter», f?yde Thor raskt til og h?pet at soldaten ikke skulle sp?rre videre. Soldaten snudde tilbake for ? se rett frem igjen, og ignorerte ham nok en gang. Thor f?lte hjerte synke, og var redd han aldri skulle f? et svar. Men etter det som f?ltes som en evighet, svarte soldaten: «G? til ?stporten, deretter nordover s? langt du kan. Ta den tredje porten til venstre, deretter g? mot h?yre og deretter h?yre igjen. G? igjennom den andre stenbuen, og s? ser du omr?det deres forbi porten. Men jeg sier deg, du kaster bort tiden din. De tar ikke imot bes?kende.» Det var alt Thor trengte ? h?re. Uten ? n?le et ?yeblikk, snudde han og l?p tvers over omr?det, fulgte veibeskrivelsen, repeterte dem i hodet, og pr?vde ? memorisere dem. Han merket at solen var h?yere p? himmelen, og b?nnfalte at n?r han ankom, s? ville det ikke v?re for sent. * Thor sprintet ned den skinnende rene stien som var opplinjet med skjell. Han snodde og svingte seg gjennom Kongens hoff. Han pr?vde sitt beste ? f?lge veibeskrivelsen, og h?pet at han ikke hadde blitt satt p? feil spor. I enden av g?rdsplassen s? han alle portene, og valgte den tredje til venstre. Han l?p igjennom og fulgte veien til den delte seg, og svingte ned vei etter vei. Han l?p mot trafikken av tusenvis av folk som str?mmet inn til byen. Og folkemassen ble tykkere og tykkere for hvert minutt. Han skubbet skuldere mot luttspillere, gj?glere, narr og alle typer underholdningsfolk, og alle var kledd i finstasen. Thor kunne ikke fordra tanken p? at utvelgelsen hendte uten ham, og pr?vde sitt beste for ? konsentrere seg mens han svingte ned den ene veien etter den andre. Mens han s? etter noe som tydet p? treningsplassen. Han passerte gjennom en bue, og svingte ned nok en vei og da, langt der bort, s? han hva som kunne var hans m?l: et lite colosseum som var bygget av sten i en perfekt sirkel. Soldater voktet denne store porten som l? i midten. Thor h?rte en dempet jubel som kom bak veggene og hjertet hans slo raskere. Dette var stedet. Han sprintet s? lungene sprengte. Da han kom til porten steg to vakter frem og senket lansene sin og stengte veien. En tredje vakt steg frem og holdt opp en h?ndflate. «Stopp der», kommanderte han. Thor stoppet straks, gispet etter pusten og kunne knapt holde igjen spenningen. «Dere...forst?r...ikke», klarte Thor ? f? frem og ordene snublet ut av munnen mellom ?ndedragene, «Jeg m? v?re der inne. Jeg er sent ute.» «Sent ute for hva?» «Utvelgelsen.» Vokten som var en kort, tung mann med arr p? huden, snudde og s? p? de andre, som s? tilbake kynisk. Han snudde og granske Thor med et avisende blikk. «Rekruttene ble tatt inn flere timer siden med den kongelige transport. Hvis du ikke var invitert s? kan du ikke komme inn.» «Men dere forst?r ikke. Jeg m?—» Vakten langet ut og grep Thor p? skjorten. «Du forst?r ikke, din frekke lille gutt. Hvordan v?ger du ? komme her og pr?ve ? tvinge deg inn? N? g?—f?r jeg fengsler deg.» Han dyttet Thor som snublet bakover flere fot. Thor f?lte et stikk i brystet der vaktens h?nd hadde r?rt han—men mer enn noe annet f?lte han stikket av ? bli avvist. Han var sta. Han hadde ikke kommet hele denne veien for ? bli avvist en vakt, uten ? bli sett en gang. Han var fastbestemt p? ? komme seg inn. Vakten snudde seg tilbake til hans menn og Thor gikk sakte bort. Han gikk med klokken rundt den sirkul?re bygningen. Han hadde en plan. Han gikk til han var ute av syne, og deretter begynte ? jogge langs veggene. Han sjekket at vaktene ikke s? p?, og deretter plukket opp farten til han sprintet. Da han var halvveis rundt bygningen s? han en annen ?pning inn til arenaen—h?yt der opp var det hvelvede ?pninger i stenen, som var blokkert av jernstenger. En av disse ?pningene manglet sine jernstenger. Han h?rte nok et jubel, s? han l?ftet seg selv opp p? kanten og kikket inn. Hjertet hans slo raskere. Spredt ut p? insiden av denne digre sirkul?re treningsomr?det stod flere dusiner av rekrutter—inkludert hans br?dre. De sto p? rekke med ansiktet mot et dusin av S?lvene. Kongens menn gikk blant dem og vurderte dem. En annen gruppe med rekrutter stod p? siden, og under de ?rv?kne ?ynene til en soldat, kastet spyd p? et fjernt m?l. En av dem bommet. Thors blod?ret brant av sinne. Han hadde klart ? treffe de merkene; han var like god som alle en. Bare fordi han var yngre, litt mindre, s? var det ikke rettferdig at han ble utelatt. Plutselig f?lte Thor en h?nd p? ryggen mens han ble dratt bakover og sent flyvende gjennom luften. Han landet hardt p? bakken og mistet pusten. Han s? opp og s? vakten fra porten som snerret ned mot ham. «Hva sa jeg gutt?» F?r han kunne reagere s? lente vakten bakover og sparket Thor hardt. Thor f?lte et skarpt smell mot ribbeinet mens vakten var i ferd med ? sparke en gang til. Denne gangen s? fanget Thor vaktens fot i luften; han dro den, og fikk han ut av balanse slik at han falt. Thor kom seg raskt p? beina. Samtidig s? kom vakten seg opp. Thor stirret p? ham, og var sjokkert over hva han hadde gjort. Rett ovenfor han raste vakten. «Ikke skal jeg bare fengsle deg», hveste vakten, «men jeg skal ogs? la deg svi. Ingen r?rer en av Kongens vakter! Glem det ? bli i Legionen—n? skal du r?tne bort i fangehullet! Du er heldig hvis du noensinne blir sett igjen!» Vakten tok frem en kjetting med h?ndjern i enden. Han gikk mot Thor med hevn skrevet i ansiktet. Thor tenkte raskt. Han kunne ikke la seg fenglse—men han ville ikke skade et medlem av Kongens vakter. Han m?tte tenke p? noe—og det fort. Han husket spretterten sin. Refleksene tok over da han grep den, plasserte en sten, siktet og lot stenen fly av sted. Stenen fl?y gjennom luften og slo h?ndjernet ute av vaktens h?nd som ble lamsl?tt; den traff ogs? vaktens fingre. Vakten gikk bakover, rystet h?nden sin, skrek i smerte mens h?ndjernene klirret ned p? bakken. Vakten gav Thor et d?dsblikk og trakk sverdet sitt. Det kom et umiskjennelig metallisk klirr. «Det var ditt siste feiltakelse,» truet han Thor dystert og angrep. Thor hadde ingen valg; denne mannen vil ikke la ham v?re. Han plasserte enda en sten i spretterten og skj?t den. Han siktet med vilje—han ville ikke drepe vakten, men han m?tte stoppe ham. S? istedenfor ? sikte mot hjerte, nese, ?ye eller hode, s? siktet Thor p? det eneste stedet hans visste ville stoppe ham, men ikke drepe ham. Mellom vaktens ben. Han lot sten fly—ikke i full styrke, men nok for ? legge mannen ned. Det var et perfekt skudd. Vakten knelte, slapp sverdet sitt, grep seg i skrittet mens han kollapserte p? bakken og kr?llet opp som en ball. «Du kommer til ? bli hengt for dette!» st?nnet han frem mellom smertegryntene. «Vakter! Vakter!» Thor s? opp og i det fjerne s? han flere av Kongens vakter styrte mot ham. Det var n? eller aldri. Uten kaste bort et sekund, sprintet han mot vinduskanten. Han m?tte hoppe for ? komme gjennom til arenaen og for ? gj?re seg kjent. Og han m?tte sl?ss med alle som var i veien for ham. KAPITTEL FEM MacGil satt i den ?vre hallen i slottet, i sitt personlige m?tehall som han brukte for personlige anliggenheter. Han satt p? sin personlige trone, den som var sk?ret av tre og s? p? sine fire barn som sto foran ham. Hans eldste s?nn Kendrick som var tjuefem ?r, var en fin kriger og en ekte herre. Av alle sine barn s? lignet Kendrick mest p? ham—noe som var ironisk siden Kendrick var en bastard. En s?nn fra ei annen kvinne som han hadde glemt for lenge siden. MacGil hadde oppdratt Kendric med sine ekte barn, til tross for Dronningens protester i begynnelsen. Men p? den betingelsen at han ville aldri innta tronen. Det smertet MacGil, fordi Kendrick var den fineste mannen han hadde noensinne kjent. Og en s?nn han stolt kunne kalle sin etterf?lger. Det ville ikke v?re noen bedre tronarving enn ham for kongeriket. Ved siden av ham, i rake motsetningen, stod hans andref?dte s?nn—men ogs? hans ekte f?rstef?dte s?nn—Gareth som var tjuetre, tynn, med hule kinn og store ?yne som aldri stoppet ? pile frem og tilbake. Hans karakter kunne ikke v?re mer annerledes enn hans eldre brors. Gareth sin natur var alt det Kendrick ikke var: der hans bror var ?rlig, s? skjulte Gareth sine sanne f?lelser; der hans bror var stolt og edel, s? var Gareth u?rlig og svikefull. Det smertet MacGil at han mislikte sin egen s?nn. Han hadde mange ganger fors?kt ? rette p? hans natur; men etter et tidspunkt i guttens ten?rsalder, s? besluttet han at hans nature var forutbestemt: renkespill, maktsulten og ambisi?s p? alle gale m?ter som fantes. Gareth hadde ogs?, som MacGil visste om, ingen kj?rlighet for kvinner og hadde mange manlige elskere. Andre konger vil ha bortvist en slik s?nn, men MacGil var mer ?pensinnet, og for ham s? var dette ikke en grunn til ? ikke elske ham. Han d?mmet ham ikke for dette. Hva han d?mmet ham f?r var hans ondskap, hans henfallenhet for renkespill, som MacGil ikke kunne ignorere. St?ende ved siden av Gareth var MacGil andref?dte datter, Gwendolyn. Hun hadde nettopp blitt seksten ?r og hun var den vakreste piken han hadde noensinne sett—og hennes natur utstr?lte selv hennes utseende. Hun var snill, gener?s, ?rlig—den fineste unge kvinnen han hadde noensinne kjent. P? denne m?ten var hun lik Kendrick. Hun s? p? MacGil med en datters kj?rlighet for sin far, og han var alltid glad for hennes lojalitet i hver eneste blikk. Han var enda mer stolt av henne enn hans s?nner. Ved siden av Gwendoly var MacGil sin yngste s?nn, Reece som var en stolt og ildfull ung gutt som p? fjorten ?r var i ferd med ? bli en mann. MacGil hadde sett med stor glede hans initiering til Legionen, og kunne allerede se mannen han kom til ? bli. En dag, MacGil hadde ingen tvil om det, s? ville Reece bli hans beste s?nn og en stor hersker. Men den dagen var ikke enn?. Han var fremdeles for ung, og hadde mye ? l?re. MacGil haddet blandet f?lelse mens han granske disse fire barna, hans tre s?nner og datter, som stor fremfor ham. Han f?lte stolthet bli blandet med skuffelse. Han f?lte ogs? sinne og irritasjon ettersom to av hans barn manglet. Den eldste, hans datter Luanda, forberedte naturligvis hennes eget bryllup. Og siden hun skulle bli giftet bort til et annet kongerike s? angikk ikke denne diskusjonen om tronarving henne. Men hans andre s?nn, Godfrey som var atten?r og den mellomeldste, var borte. MacGil ble r?d av irritasjon. Helt siden han var en gutt hadde Godfrey v?rt respektl?s mot konged?mmet; det hadde alltid v?rt tydelig at han ikke brydde seg s?rlig om det og ville aldri herske. Og han, til MacGil st?rste skuffelse, benyttet heller dagene sine i ?lhus og med kriminelle venner og for?rsaket skam og van?re overfor kongefamilien. Han var en lathans, sov bort mesteparten av dagene og fylte resten med ? drikke. P? en m?te var MacGil lettet over at han ikke var der; men p? en annen side s? var det en forn?rmelse han ikke kunne tillate. Faktisk hadde han forventet dette og hadde sent ut sine menn tidlig for ? finkjemme ?lhusene og hente ham. MacGil satt stille, ventende, til de hadde funnet ham. Den tunge eiked?ren gikk til slutt opp med et smell, og inn marsjerte de kongsvaktene, og dro Godfrey mellom seg. De ga ham et dytt, og Godfrey snublet inn i rommet da vaktene lukket d?ren med et smell bak ham. Hans br?dre og s?ster snudde og stirret. Godfrey var sjuskete, stinket av ?l, ubarbert, og halvt kledd. Han smilte tilbake. Uforskammet. Som alltid. «Hallo far», sa Godfrey. «Gikk jeg glipp av all moroa?» «Du skal st? med dine s?sken og vente p? at jeg snakker. Hvis du ikke gj?r det, m?tte Gud hjelpe meg, s? skal jeg lenke deg fast i fangehullet med resten av fangene og du kommer ikke til ? se mat—ihvertfall ikke ?l—i hele tre dager. Trassig stirret Godfrey olmt p? sin far. I det blikket oppdaget MacGil et dyp kilde av styrke, noe av han selv, et gnist av noe som kunne en dag tjene Godfrey godt. Vel, s? lenge han kunne overkomme sin egen personlighet. Oppr?rsk til enden, ventet Godfrey hele ti sekunder f?r han til slutt gav seg og vaklet over til de andre. MacGil gransket disse fem barna som stod foran ham: bastarden, avvikeren, fylliken, hans datter og hans eldste. Det var en underlig blanding, og han kunne knapt tro at de hadde alle kommet fra ham. Og n?, p? hans eldste datters bryllupsdag, hadde han ansvaret for ? velge en tronarving fra denne gruppen. Hvordan var det mulig? Det var en forgjeves handling; tross alt han var i sin beste alder og kunne herske for tretti flere ?r. Uansett hvilken tronarving han valgte i dag ville den personen ikke f? tronen f?r p? flere ti?r. Hele tradisjonen skapte hodebry. Den var kanskje relevant i hans fars tid, men ikke i n?. Han kremtet. «Vi er samlet her i dag for ?re en tradisjon. Som dere vet, p? denne dagen, dagen til min eldste datters bryllup, s? jeg f?tt oppgaven ? utnevne en etterf?lger. En tronef?lger for dette kongeriket. Dersom jeg d?r, s? er det ingen andre enn deres mor som burde herske. Men v?rt kongerikets lover dikterer at bare en kongearving kan herske. Derfor m? jeg velge.» MacGil holdt pusten sin og tenkte. En tung stillhet l? i luften, og han kunne f?le vekten av forventing. Han s? i ?ynene deres og s? ulike uttrykk i hver av dem. Bastarden s? resignert, vel vitende at han ikke ville bli valgt. Avvikerens ?yne gl?det med ambisjon som om valget ville naturlig v?re ham. Drukkenbolten s? ut av vinduet; han brydde seg ikke. Hans datter s? tilbake med kj?rlighet. Hun visste at hun ikke var en del av dette, men elsket faren uansett. Det samme gjaldt den yngste. «Kendrick, jeg har alltid sett p? deg som en ekte s?nn. Men lovene til v?rt kongerike forhindrer meg ? gi tronen til en uekte tronarving.» Kendrik bukket. «Far, jeg har aldri forventet at du skulle gj?re det. Jeg er tilfreds med det jeg har. V?r s? snill, ikke la dette bry deg.» MacGil fikk vondt at hans svar, for han f?lte hvor ?rlig han var og ville utnevne hans som tronarving enda mer p? grunn av det. «Da gjenst?r det fire igjen. Reece du er en fin ung mann, den fineste jeg noensinne har sett. Men du er for ung for ? v?re en del av dette.» «Det har jeg innsett, far», svarte Reece med et svakt bukk. «Godfrey, du er en av mine tre ekte s?nner—men likevel s? velger du ? kaste bort dagene dine i ?lhuset som er fylt med skitt. Du har f?tt alle privilegier i livet, og har avist alle. Dersom jeg har en stor skuffelse i livet, s? er det deg. Godfrey gjorde en grimase og r?rte ukomfortabel p? seg. «Vel, da er jeg vel ferdig her, og drar tilbake til ?lhuset. Eller hva, far?» Med et raskt spottende bukk snudde Godfrey og spankulerte rett over rommet. «Kom tilbake hit!» glefset MacGil. «N?!» Godfrey begynte ? g? bredt, og ignorerte ham. Han krysset rommet og dro d?ren opp. To vakter stod der. MacGil var fylt med raseri da vaktene s? p? ham sp?rrende. Men Godfrey ventet ikke; han dyttet seg gjennom dem inn mot den ?pne hallen. «Hold ham!» skrek MacGil. «Og hold ham borte fra Dronningens syne. Jeg ville ikke at hans mor skal v?re plaget av synet av ham p? hennes datters bryllups dag.” «Ja, min herre», sa de, lukket d?ren og skyndte seg etter ham. MacGil satt der, pustet, r?d i ansiktet og pr?vde ? roe seg ned. For tusende gang lurte han p? hva han hadde gjort for f? fortjent en slik unge. Han s? tilbake p? barna som var igjen. Fire av dem s? tilbake p? ham, og ventet i den tykke stillheten. MacGil tok et dypt pust, og pr?vde ? fokusere. «Da er det to igjen», fortsatte han. «Av disse to har jeg valgt en etterf?lger.» MacGil snudde seg til hans datter. «Gwendolyn, du er utvalgt.» Det var et gisp i rommet; alle hans barn virket sjokkerte, og mest av alt Gwendolyn. «Sa du det riktig, far?» spurte Gareth. «Sa du Gwendolyn?» «Far , jeg er be?ret», sa Gwendolyn. «Men jeg kan ikke akseptere. Jeg er ei kvinne.» «Det er sant, ei kvinne har aldri satt p? tronen til MacGilene. Men jeg har valgt at det er p? tide ? forandre tradisjon. Gwendolyn, du er den fineste i sinn og ?nd av alle unge kvinner jeg har m?tt. Du er ung, men dersom Gud lar det skje, s? vil jeg ikke d? snart, og n?r tiden kommer, s? er du vis nok til herske. Kongeriket skal bli ditt.» «Men far!» skrek Gareth med et forskrekket ansikt. «Jeg er den eldste ekte s?nnen! Alltid i hele historien til MacGilene s? har tronen g?tt til den eldste s?nnen!» «Jeg er Konge», svarte MacGil dystert, «og jeg dikterer tradisjonen» «Men det er ikke rettferdig!» ba Gareth klagende. «Det er jeg som skal v?re Konge. Ikke min s?ster. Ikke ei kvinne!» «Ti stille, gutt!» skrek MacGil helt rystende av sinne. «V?ger du tvile mitt valg?» «Blir jeg bortvalgt fremfor ei kvinne? Er det du tenker om meg?» «Jeg har bestemt meg», sa MacGil. «Du skal respektere avgj?relsen, f?lge den lydig, slik som alle unders?tter i mitt kongerike. N? kan dere forlate meg.» Hans barn b?yde hodet raskt og skyndte seg ut av rommet. Men Gareth stod ved d?ren. Han klarte ikke ? f? seg til ? g?. Han snudde tilbake og, alene, konfronterte sin far. MacGil kunne se skuffelse i hans ansikt. Tydeligvis hadde han forventet blir utnevt som en tronarving i dag. Desto mer: han ?nsket det. Desperat. Noe som ikke overasket MacGil i det hele tatt—og det var faktisk ?rsaken til at han ikke ?nsket ? gi tronen til ham. «Hvorfor hater du meg, far?» spurte han. «Jeg hater deg ikke. Jeg bare synes du ikke passer som hersker for mitt kongeriket.» «Og det skyldes hva da?» ?nsket Garth ? vite. «Fordi du nettopp ?nsker det.» Gareths ansikt ble m?rker?dt. Det var tydelig at MacGil f?tt innsikt i hans sanne natur. MacGil s? ?ynene hans, og s? dem brenne av hat mot ham. Et hat han hadde aldri trodd var mulig. Uten et ord, s? stormet Gareth ut av rommet og smalt d?ren igjen. I gjenlyden gr?sset MacGil. Han tenkte p? s?nnens blikk og f?lte et hat som var s? dypt, dypere enn selv hans egne fiender. I det ?yeblikket, tenkte han p? Argon, og hans uttalelse om en fare som er n?rme. Kunne det v?re s? n?rt som dette? KAPITTEL SEKS Thor sprang p? tvers av det arenaen, og l?p alt han kunne. Bak ham kunne han h?re fottrinnene til Kongsvaktene som n?rmet seg ham. De jagde ham p? tvers av det varme og st?vete landskapet, og bannet mens de l?p etter. Foran ham var medlemmene—og de nye rekruttene—til Legionen. De var dusenvis av gutter, akkurat som ham, bare eldre og sterkere. De trente og ble testet i ulike formasjoner, noen kastet spyd, andre lette spyd, noen trent grepene sine p? lanser. De siktet p? fjerne m?l, og bommet sjeldent. Disse var konkurrentene hans, og de virket formidable. Blant det var dusinvis av ekte riddere, medlemmer av S?lvene som stod i en stor semisirkel og s? p?. Og vurderte. De bestemte hvem som skulle bli og hvem som skulle bli sent hjem. Thor visste at han m? vise at han dugde og han m?tte imponere disse mennene. I l?pet av noen ?yeblikk ville vaktene v?re over ham, og hvis han skulle ha noen sjanse for ? gj?re et inntrykk, s? m?tte det v?re n?. Men hvordan? Han tenkte raskt mens han l?p p? tvers av g?rdsplassen og fastbestemt p? ? ikke bli avvist. Mens Thor l?p p? tvers av omr?det begynte folk ? merke ham. Noen av rekruttene stoppet med de gjorde og snudde, det samme gjorde noen av ridderne. I l?pet av noen ?yeblikk f?lte Thor all oppmerksomhet rettet seg p? ham. De s? forvirret ut, og han inns? at de m? ha lurt p? hvem han var, som sprang p? tvers av omr?det med tre av Kongsvaktene som jaget ham. Dette var ikke slik han ville gj?re et inntrykk. Hele hans liv hadde han dr?mt om ? bli med i Legionen, men dette var ikke slik han hadde forestilt seg at det skulle skje. Mens Thor l?p og tenkte over hva han skulle gj?re, s? ble det ?penbart hva hans handling skulle v?re. En stor gutt, en rekrutt, bestemte seg for ? imponere de andre ved ? stoppe Thor. Han var h?y, muskul?s og nesten to ganger st?rre enn Thor og l?ftet sitt tresverd for ? blokkere ham. Thor kunne se at han var bestemt p? ? sl? ham ned, og gj?re narr av ham foran alle sammen. Og dermed ville han f? et fortrinn over de andre rekruttene. Dette gjorde Thor rasende. Thor har ingenting ugjort med denne gutten, og dette var ikke hans kamp. Men han gjorde til hans kamp, bare for ? f? et fortrinn over de andre. Da han kom n?rmere kunne Thor knapt fatte denne gutten st?rrelse: han t?rnet over ham, s? olmt ned med lokker av sort h?r som dekket pannen, og den st?rste fremtredende haken Thor noensinne hadde sett. Han ante ikke hvordan han kunne hamle opp denne gutten. Gutten angrep ham med tresverdet, og Thor visste at dersom han ikke reagerte raskt s? ville han bli sl?tt ut. Thors reflekser ble sl?tt p?. Instinktivt tok han ut spretterten, dro den bakover og slynget en sten mot guttens h?nd. Stenen traff m?let og slo sverdet ut av h?nden hans akkurat da gutten skulle sl? ned. Sverdet fl?y bort og gutten, som skrek, knyttet h?nden sin. Thor kastet ikke bort tiden. Han angrep og utnyttet ?yeblikket. Han bykset opp i luften og sparket gutten ved ? sette f?ttene rett i guttens bryst. Men gutten var s? tykk at det f?ltes som ? sparke et eiketre. Gutten bare snublet bak noen tommer, mens Thor stoppet abrupt og falt ned ved guttens f?tter. Det er ikke bra, tenkte Thor mens han landet p? bakken med et smell s? ?rene begynte ? ringe. Thor pr?vde ? komme seg p? beina, men gutten var et steg foran ham. Han b?yde seg ned, grep Thor p? ryggen og kastet ham slik at han fl?y med ansiktet f?rst i bakken. En flokk med gutter samlet seg raskt i en sirkel rundt og heiet. Thor r?dmet, og f?lte seg ydmyket. Thor snuddet for ? komme seg opp, men gutten var s? rask. Han var allerede over ham, og presset ham ned. F?r Thor visste det var han i en brytekamp, og guttens vekt var utrolig. Thor kunne h?re dempet stemmer fra andre rekrutter mens de formet en sirkel. De skrek og ville ha blood. Guttens ansiktet skulte ned; gutten tok tommelene sine ut og mot Thor sine ?yne. Thor kunne ikke tro det—det virket som denne gutten virkelig ville skade ham. Ville han virkelig ha et fortrinn s? mye? I siste sekund rullet Thor sitt hodet unna og guttens hender f?r av sted rett ned i bakken. Thor benyttet muligheten til ? rulle bort fra ham. Thor kom seg p? beina, og rettet seg mot gutten, som ogs? kom seg opp. Gutten angrep og svingte mot Thors ansikt, og Thor dukket i siste sekund; luften fl?y forbi ansiktet, og han inns? hvis guttens neve hadde truffet ham, ville den ha knust Thors kjever. Thor langet ut og slo gutten i magen, men det f?rte knapt til noe; det var som ? sl? et tre. F?r Thor kunne reagere s? slo gutten ham i fjesest med albuen. Thor snublet bakover, lammet av slaget. Det var som ? bli sl?tt av en hammer, og ?rene hans ringte. Mens Thor snublet og fremdeles fors?kte ? f? igjen pusten, angrep gutten og sparket ham hardt i brystet. Thor fl?y bakover, krasjet p? bakken og landet p? ryggen. De andre guttene heiet. Thor var svimmel og skulle til ? sette seg opp, men gutten angrep en gang til. Han svingte armen og slo ham igjen, denne gangen hardt i ansiktet slik at Thor ble sl?tt flat ut p? ryggen igjen—og ned for godt. Thor l? der, h?rte de dempede heiaropene til de andre, f?lte den salte blodsmaken som rant fra nesen og s?ret p? ansiktet. Han st?nnet i smerte. Han s? opp og kunne se den store gutten snu seg, og g? tilbake mot sine venner. Han feiret allerede sin seier. Thor ville gi opp. Denne gutten var enorm. ? sl?ss mot ham var f?fengt, og han kunne ikke motta mer juling. Men noe inni ham dyttet han videre. Han kunne ikke tape. Ikke foran alle disse menneskene. Ikke gi opp. Kom deg opp. Kom deg opp! Thor klarte p? et vis ? mane frem styrken. St?nnende, rullet han over og kom seg p? hendene og kn?rne, og s? sakte p? f?ttene. Han konfronterte gutten, bl?dende, med svulme ?yne, det var hardt ? se, han pustet tung og hevet nevene. Den store gutten snudde rundt og stirret ned p? Thor. Han ristet hodet i mistro. «Du burde ha holdt deg nede gutt», truet han mens han gikk tilbake til Thor. «DET ER NOK!» ropte en stemme. «Elden, hold avstand!» En ridder kom plutselig mellom dem og holdt ut h?ndflaten. Og stoppet Elden fra ? komme n?rmere Thor. Folkemengden stilnet mens de s? p? ridderen; det var tydelig at dette var en mann som krevde respekt. Thor s? opp med ?refrykt for ridderens n?rv?r. Han var i tjue?rene, h?y, med brede skuldre, en fremtredende kjeve, og brunt, velstelt h?r. Thor likte han ?yeblikkelig. Rustningen som var av beste kvalitet, en ringbrynje av polert s?lv og dekket med kongelige merker: falkeemblemet til MacGil familien. Thors hals ble t?rr: han stod fremfor et medlem av kongefamilien. Han kunne knapt tro det. «Har du en forklaring, gutt?» sa han til Thor. «Hvorfor har du l?pt inn i v?re arena uten ? bli invitert?» F?r Thor kunne svare, br?t de tre kongsvaktene gjennom sirkelen. Hovedvakten stod der, pustet tungt, og pekte en finger p? Thor. «Han adl?d ikke v?re ordre!» skrek vakten. «Jeg kommer til ? sette ham i lenker og ta ham med til Kongens fangehull!» «Jeg gjorde ingenting galt!» protesterte Thor. «Ikke det nei?», skrek vakten. «Bryte inn i Kongens eiendom uten invitasjon?» «Alt jeg ?nsket var en sjanse!» skrek Thor, snudde seg og b?nnfalt ridderen foran ham. Den som var et medlem av kongefamilien. «Alt jeg ?nsket var en sjanse til ? bli med i Legionen!» «Dette treningsomr?det er kun for de inviterte, gutt», kom det fra en grov stemme. En kriger steg inn i sirkelen. Han var i femti?rene, bred og kraftig, med et skallet hodet, kort skjegg—og en arr som gikk p? tvers av nesen. Han s? ut som han hadde v?rt en profesjonell kriger i hele sitt liv—og fra merkene p? rustningen, gulln?len p? brystet, virket det som han var kommandanten. Thors hjerte slo raskere av synet av ham: en general. Конец ознакомительного фрагмента. Текст предоставлен ООО «ЛитРес». Прочитайте эту книгу целиком, купив полную легальную версию (https://www.litres.ru/pages/biblio_book/?art=43696159&lfrom=688855901) на ЛитРес. Безопасно оплатить книгу можно банковской картой Visa, MasterCard, Maestro, со счета мобильного телефона, с платежного терминала, в салоне МТС или Связной, через PayPal, WebMoney, Яндекс.Деньги, QIWI Кошелек, бонусными картами или другим удобным Вам способом.